Den hellige Julia var en jomfru som ble drept på 500-tallet på eller nær Cap Corse, nordspissen av Corsica, trolig av sarasenske røvere (middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Hun ble feiret som martyr. Allerede på 600-tallet oppsto hennes utbroderte legende, utvilsomt stimulert av ønsket om å vite mer om en helgen som bare var et navn.
Ifølge legenden kom Julia fra en fornem familie i Kartago. Da den arianske vandalkongen Geiserik (428-77) erobret Kartago og Nord-Afrika i 439, ble hun solgt som slave til en hedensk syrisk kjøpmann ved navn Eusebius. Hun arbeidet hardt og godt for sin herre, men hun ga ikke avkall på sin kristne tro.
Da hans skip med henne om bord var på vei til Gallia, stanset det på Cap Corse nord på Corsica, hvor innbyggerne akkurat da feiret en hedensk fest. Eusebius gikk på festen, men Julia nektet å være med. Da øyas guvernør Felix fikk greie på det, betraktet han det som en fornærmelse og ble rasende. Han tilbød seg å kjøpe Julia og tilbød fire andre kvinnelige slaver i bytte, men Eusebius ville ikke kvitte seg med henne.
Festen var livlig og Eusebius ble beruset og sovnet. Da forsøkte Felix å få Julia til å ofre til gudene. Da hun nektet å gjøre det, tilbød han henne friheten om hun fornektet kristendommen. Da hun fortsatt nektet, fikk han henne torturert ved å bli slått og få revet ut håret, og deretter ble hun korsfestet. Da hun døde, steg hennes sjel opp fra kroppen i form av en due.
De fleste forskere mener imidlertid at hun levde et århundre eller to senere og ble myrdet av sarasenske røvere. Andre har foreslått at hun led martyrdøden i Kartago allerede rundt 250 i forfølgelsene under keiser Decius (249-51) og at hennes relikvier senere kom til Corsica. Den hellige Kyprian av Kartago nevner en Julia som døde i fengsel i Kartago på denne tiden.
Senere brakte munker Julias relikvier til den italienske øya Gorgona ved Corsica, hvor det oppsto en livlig valfart til stedet for hennes «korsfestelse». Der strømmet det frem helbredende vann som pilegrimene tok med seg. I 763 ble hennes relikvier overført til Brescia av kong Desiderius av Lombardia. Benediktinerklosteret der med hennes relikvier ble et pilegrimsmål i middelalderen.
I år 1600 fikk relikviene sitt hvilested i den nybygde kirken Santa Giulia, men ved senere uroligheter ble de flyttet flere ganger. De befinner seg nå i seminaret i Brescia. Hennes minnedag er 22. mai. Hun er skytshelgen for Corsica og Brescia, men også for Livorno (Leghorn) på kysten av Toscana, som også hevder å ha hennes relikvier.
Julia fremstilles oftest som jomfru med palme og korsstav, ofte også korsfestet. Det at hun nevnes i den hellige Hieronymus' martyrologium, tyder i alle fall på at hun har eksistert.