Den salige Jolenta (Jolanda, Helena; ung: Jolánta; lat: Iolenta) ble født rundt 1235 (noen kilder sier 1239) i Esztergom i Ungarn. Hun var datter av kong Béla IV av Ungarn (1235-70) og hans hustru Maria Laskaris, og dermed niese av kongens søster, den hellige Elisabeth av Ungarn, og grandniese av den hellige Hedvig av Schlesien. Kong Béla IV hadde seks døtre, og to av Jolentas søstre er helligkåret: de hellige Margareta av Ungarn (1242-1270) (hellig 1943) og Kunigunde av Polen (1224-1292) (hellig 1999). En fjerde søster, Elisabeth, ble gift med Otto av Bayern. Deres bror Stefan ble senere kong Stefan V av Ungarn (1270-72). Til den ungarske kongelige Arpád-ætten hører også den hellige kong Stefan I av Ungarn, hans sønn, den hellige Emerik av Ungarn, den hellige kong Ladislas av Ungarn og den hellige Margareta av Skottland.
Jolentas storesøster Kunigunde dro som femåring til det polske hoffet i Kraków, og i 1239 giftet hun seg med hertug Boleslas V den kyske av Polen (pl: Bolesław Wstydliwy) (f. 1226; 1243-79) fra det regjerende dynastiet Piast. Jolenta tilhørte i likhet med sin tante Elisabeth fransiskanernes tredjeorden. Derfor stolte kong Béla på det polske hoffet og sendte den lille Jolenta dit for å oppdras av sin søster Kunigunde.
Under deres omsorg vokste den lille jenta opp til et dydsmønster. Senere fant også hun seg en standsmessig ektemann i Polen, nemlig hertug Boleslas VI av Kalisz (Halyc), som var yngre bror av Przemysl, hersker over Stor-Polen fra 1239. Hertug Boleslas giftet seg med Jolenta i Kraków i 1256, da hun var 21 år gammel. Han var en from og fredselskende hersker og hadde tilnavnet Pobożny («den fromme»). Han grunnla klarisseklosteret i Gniezno (ty: Gnesen), og sto bak Privilegiet fra Kalisz i 1264, som stilte jødene under hertugens beskyttelse og innrømmet dem frihet til å handle. Polen ble Jolentas nye hjemland, og det var der hun skiftet navn fra Jolanda til Jolenta. Det polske folket så på de to søstrene som sine egne, og elsket og æret både dronningen og hertuginnen av Kalisz.
Jolenta fikk tre døtre med mannen Boleslas. 1) Elisabeth av Kalisz (1263-1304), som giftet seg med hertug Henrik V den tykke (ca 1248-96) av Jawor (Jauer) fra 1273, av Legnica (Liegnitz) fra 1278 og av Breslau (nå: Wrocław) fra 1290. 2) Hedvig av Kalisz (1266-1339), som giftet seg med Ladislas I den korte (pl: Władysław I Łokietek) (1260-1333), som var hertug frem til 1300 og seniorhertug av Kraków fra 1306 til 1320 og konge av Polen fra 1320. 3) Anna av Kalisz (f. 1278, død ukjent), som ble nonne i Gniezno.
Mens Jolenta var gift, var hun kjent for sin store innsats for de fattige og trengende i landet. I tillegg var hun en betydelig velynder for klostrene og de hospitalene som var knyttet til dem. Hennes mann ga henne så mye støtte i hennes karitative arbeid at han fikk kjælenavnet «den fromme». Da mannen døde den 7. april 1279, fikk Jolenta giftet bort to av døtrene. Men den tredje, Anna, delte sin mors lengsel etter klosterlivet, så Jolenta og datteren trådte sammen inn hos klarissene (Ordo Sanctae Clarae – OSC), i Sandez (Sandeck, Gamle Sandecz, Stary Sacz). Der hadde allerede hennes søster Kunigunde påbegynt sitt novisiat, etter at også hennes mann Boleslas døde den 7. desember 1279. Den 24. juli 1292 døde Kunigunde i Stary Sacz.
Kort tid etter måtte hele klosteret flytte vestover for å unngå de mange barbariske overfallene østfra. Nonnene bosatte seg det allerede eksisterende klarisseklosteret i Gniezno, som Jolentas mann hadde grunnlagt. Han kunne ikke vite at hans hustru og datter en dag skulle være blant de fattige søstrene der. I 1292 ble Jolenta valgt til abbedisse i klosteret i Gniezno, selv om datteren til Ungarns konge og søsteren til Polens dronning aldri hadde strevet etter å herske over andre.
Jolenta døde i hellighets ry den 11. juni 1298 i Gniezno. I 1631 startet hennes saligkåringsprosess. Hun ble saligkåret den 26. september 1827 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Leo XII (1823-29). I Polen kalles hun den salige Helena av Polen. Hennes minnedag har vært angitt som 15. juni, men 12. juni og 3. og 6. mars nevnes også. I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er hennes minnedag dødsdagen 11. juni:
Apud Gnesnam in Polónia, beátæ Ioléntæ, abbatíssæ, quæ, post viri Boleslái Pii ducis óbitum, terrénis ópibus abdicátis, monásticam vitam cum fília in Ordine Sanctæ Claræ proféssa est.
Ved Gniezno i Polen, den salige Jolenta, abbedisse, som etter dødsfallet til hennes mann, hertug Boleslas den fromme, ga bort sitt jordiske gods og trådte inn i klosterlivet sammen med sin datter i den hellige Klaras orden.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Delaney, Engelhart, Schauber/Schindler, Holzapfel, Index99, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, pl.wikipedia.org, katolikus.hu, kincseslada.hu - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 25. juni 2000 – Oppdatert: 24. mars 2016