Guds tjener Junipero (it: Ginepro, Ginépro), gjerne kalt Fra Ginepro (bror Junipero), ble født rundt 1190 i Italia. Ikke mye er kjent om ham før han ble en av de første ledsagerne av den hellige Frans av Assisi (1182-1226). I 1210 ble han opptatt i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum –OFM) av Frans selv. Juniperus eller ginepro er det italienske navnet på einerbusken, så Frans pleide å spøke med dette: «Jeg ønsker ved Gud, mine brødre, at jeg hadde en hel skog av slike einerbusker».
Junipero var ikke blant de aller første av Frans’ ledsagere. Den første av dem var Bernhard da Quintavalle, en rik ung handelsmann i Assisi. Han solgte alt han eide og delte pengene blant de fattige. Frans ga ham og Peter av Cattaneo (Pietro Cattani), kannik ved katedralen i Assisi drakten den 16. april 1208. Den tredje som sluttet seg til dem, var den berømte salige bror Egidius av Assisi (ca 1190-1262) (it: Egidio), en mann av stor enkelhet og åndelig visdom. Han ble ikledd drakten av Frans selv på festen for den hellige Georg den 23. april 1208. Senere kom den ydmyke broder Masseo og den enfoldige Junipero, og flere sluttet seg til. Den salige Guido av Cortona (ca 1185-ca 1245) var også blant de første.
Frans første ledsagere ble gjerne sendt ut to og to for å preke, mens Frans sendte Junipero for å etablere «steder» for brødrene i Gualdo Tadino i provinsen Perugia i det nordøstre Umbria og Viterbo i Lazio. Da den hellige Klara av Assisi (ca 1194-1253) var døende, var det Junipero som trøstet henne.
Junipero blir karakterisert som enfoldig og nysgjerrig, og bildet av ham i den fransiskanske litteraturen fra begynnelsen av 1300-tallet, som kanskje er ren fantasi, viser karakteristiske trekk som vitner om en spiritualitet av «hellig galskap». Han ble da også kalt «Herrens berømte narr». Hans liv beskrives i en komisk-litterær stil som var svært sjelden på hans tid, i hagiografien Vita fratris Iuniperi. Denne korte latinske biografien eksisterer også på dialekt fra 1300-tallet, Vita di frate Ginepro, som ofte finnes som et vedlegg i moderne utgaver av Fioretti di san Francesco fra slutten av 1300-tallet. Han er hovedperson i den satiriske romanen Fraa Zenever av Carlo Porta (1811-15), hvor han brukte en episode fra biografien.
Flere historier om Junipero i Fioretti di San Francesco illustrerer hans sjenerøsitet og enkelhet. Kanskje den mest berømte av disse er historien om griseføttene. Den fortelles også i filmen Francesco, giullare di Dio («Guds narr Frans») fra 1950 av Roberto Rossellini, Ingrid Bergmans ektemann i noen år.
Da Junipero besøkte en fattig mann som var syk, spurte han om han kunne gjøre mannen noen tjenester. Mannen fortalte Junipero at han hadde så veldig lyst på et måltid av griseføtter, og da løp Junipero gladelig bort for å få tak i noen. Han fanget en gris på en nærliggende åker, skar av en fot og kokte et måltid for mannen. Da grisens eier fant ut av dette, ble han rasende og skjelte ut Frans og de andre fransiskanerne og kalte dem tyver og krevde erstatning. Frans irettesatte Junipero og ga ham ordre om å be om unnskyldning til grisens eier og å gjøre det godt igjen. Junipero, som ikke forsto hvorfor eieren ble så opprørt av en slik nestekjærlig handling, gikk til ham og gjenfortalte muntert historien om grisefoten, som om han hadde gjort mannen en tjeneste.
Da mannen reagerte med sinne, trodde Junipero at griseeieren hadde misforstått ham, så han ganske enkelt gjentok historien med stor iver, omfavnet ham og ba ham om å gi ham resten av grisen for nestekjærlighetens skyld. Ved denne forestillingen ble mannens hjerte forandret, og han ga Junipero resten av grisen for å slaktes, slik han hadde bedt om.
En annen gang hadde Junipero fått ordre om å slutte med å gi deler av sine klær til de halvnakne menneskene han møtte på veien. Han ønsket å adlyde sin superior, så en gang sa Junipero til en mann i nød at han ikke kunne gi ham sin tunika, men han ville heller ikke hindre mannen fra å ta den. Med tiden lærte brødrene å ikke etterlate seg noen ting liggende omkring, for Junipero ville trolig gi det bort.
Junipero døde den 29. januar 1258, trolig nesten sytti år gammel. Hans levninger (rite recognita) ble i 1958 – syv hundre år etter hans død – plassert i den alltid fransiskanske Basilica di Santa Maria in Aracoeli i Roma. Han har aldri blitt salig- eller helligkåret, selv om han minnes uoffisielt av fransiskanere, og da på 29. januar.
Da den hellige Junipero Serra (1713-84), født Miquel Josep Serra i Ferrer, som ble helligkåret av pave Frans i USA september 2015, avla sine første løfter som fransiskaner, tok han klosternavnet Junipero etter bror Junipero fordi han beundret hans enkelhet så høyt.
Kilder: it.wikipedia.org, en.wikipedia.org, terccani.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 31. august 2015