De hellige Kyprian og Justina er skikkelser som vi bare kjenner fra legender uten historisk verdi.
Kyprian var en hedensk trollmann og astrolog som bodde i Antiokia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia). Han reiste vidt omkring i Hellas, Egypt, Makedonia og India for å øke sine kunnskaper om svartekunst. Da den unge hedningen Aglaides ble forelsket i den vakre kristne jomfruen Justina i Antiokia, ba han Kyprian om hjelp til å forføre henne.
Men Kyprian prøvde all sin svarte magi og diabolske ekspertise for å prøve å vinne henne selv. Men Justina hadde lovet seg til Kristus, og trollkunstene hans hadde ikke noen virkning på henne. Da påkalte han djevelen, som gikk løs på Justina med alle de våpen han rådde over, men til ingen nytte.
Da Justin forsto den overveldende kraften i de kreftene som var mobilisert mot seg og djevelen, truet han med å slutte i djevelens tjeneste. Da vendte Satan seg mot Kyprian, men han ble drevet tilbake da den angrende Kyprian gjorde korsets tegn. Da innså Kyprian hvor syndig hans tidligere liv hadde vært.
Da vendte han seg til en prest ved navn Eusebius for instruksjon, og han ble omvend til kristendommen. Han ødela sine magiske bøker, ga sin formue til de fattige og ble døpt, og det samme ble Aglaides. Justina ga også bort det hun eide og viet seg til Gud. Etter å ha levd i bot i flere år, ble Kyprian først diakonviet og senere presteviet. Med tiden ble han valgt til biskop av Antiokia, mens Justina ble leder for et kloster.
Under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser ble begge arrester og torturert i Tyrus av guvernøren i Fønikia. Deretter ble de tatt med til Damaskus, hvor de måtte gjennomgå sjokkerende tortur. Siden de aldri vaklet i sin tro, ble de brakt for keiseren selv i Nikomedia (i dag Izmid i Tyrkia). På hans ordre ble de begge halshogd på bredden av elva Gallus. Etter tradisjonen skjedde det den 26. september 304. Samme skjebne led en kristen, Theoctistus, som hadde kommet til Kyprian og omfavnet ham.
Etter at de helliges legemer hadde ligget i seks dager uten begravelse, tok kristne sjøfolk dem med til Roma, hvor de ble gravlagt på eiendommen til en fornem kvinne ved navn Rufina, før de senere ble skrinlagt i Konstantins basilika.
Denne historien må ha oppstått så tidlig som på 300-tallet, for den nevnes av både den hellige Gregor av Nazianz og Prudentius. Begge blander imidlertid Kyprian sammen med den hellige Kyprian av Kartago, en misforståelse som ofte er gjentatt. Legenden ble oversatt fra gresk til en rekke språk. Det er bevist at ingen biskop av Antiokia hadde navnet Kyprian. Det har vært gjort forsøk på å i Kyprian finne en mystisk prototyp på legenden om Faust.
Deres antatte relikvier hviler i baptisteriet ved Laterankirken i Roma. Deres minnedag er den angivelige dødsdagen 26. september, men den ble strøket i kalenderrevisjonen i 1969 fordi historien nå regnes som en uhistorisk fabel. De ortodokse minnes dem den 1. oktober.