Den hellige Johannes ble født rundt 1070 ved Lyon i Frankrike og ble i ung alder kannik ved katedralen der. Han avla løfte om å tre inn i klosteret Cîteaux, men han ble usikker på om han kom til å klare det strenge livet der, så han tenkte på å foreta en valfart til Santiago de Compostela i stedet. Det sies at en fryktelig drøm eller visjon overtalte ham til å holde sitt løfte, så han ble cisterciensermunk (Ordo Cisterciensis – OCist) og trådte inn i cistercienserordenens moderhus Cîteaux.
Han viste seg å bli en eksemplarisk munk. Da biskopen av Valence spurte abbeden i Cîteaux om å sende noen munker for å grunnlegge et kloster i hans bispedømme, var Johannes blant dem som ble utvalgt. Han bidro til å grunnlegge klosteret Bonnevaux (Bonneval – Bona Vallis) ved Loire, og han ble den første abbeden der i 1117. Han viste seg å bli en utmerket abbed og var senere involvert i grunnleggelsen av fire nye cistercienserklostre, blant dem Tamié og Léoncel.
I 1141 ble biskopen av Valence drevet bort fra sitt bispedømme, etter at han hadde lagt seg ut med prestene og folket og blitt ekskommunisert av paven. Johannes ble utpekt som hans etterfølger, svært mye mot sin vilje – han måtte bokstavelig talt bæres til alteret for å bli konsekrert. Han var biskop i seks år og lyktes i å gjenskape orden i bispedømmet i både åndelige og verdslige spørsmål. Da han ble anklaget for å være for mild over for syndere, svarte han at de som måtte dømme andre, måtte huske at de selv kunne komme til å klare seg like dårlig hvis de sto overfor de samme fristelsene.
Johannes døde i 1146 i Valence (kildene Bautz og Heiligenlexikon sier 21. mars 1145). Hans relikvier ble oppbevart i katedralen i Valence inntil de ble ødelagt av hugenottene i 1562 under de franske religionskrigene. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 9. desember 1903 (gruppen «Theobald av Vienne og hans 16 ledsagere») av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er 21. april, men 26. april og dødsdagen 21. mars nevnes også.