En av Asturias-martyrene eller Turón-martyrene
Den hellige Julian Alfred (sp: Julián Alfredo) ble født som Wilfrid Fernández Zapico (sp: Vilfrido; lat: Wilfredus) den 24. desember 1903 i Cifuentes de Rueda i provinsen og bispedømmet Léon i Spania. Han kom fra en beskjeden, men from familie. Han var i familien kjent under kjælenavnet «Viyo». Som gutt var han følsom, stille og ydmyk. Hans onkel, som var sogneprest i en by i nærheten, tok ham inn i huset etter morens tidlige død. Han orienterte gutten i retning kapusinerne i León, og han tilbrakte en tid i deres kloster. Han reiste til deres novisiat i Bilbao, men ble uventet syk og måtte vende hjem til foreldrenes hus. Han prøvde en gang til, men da ble han avvist.
Gud hadde andre planer for ham. Han kom i kontakt med skolebrødrene fra kongregasjonen Brødre av Kristne skoler (Institutum Fratrum Scolarum Christianorum – FSC), som i USA er kjent som Kristne brødre og i resten av verden som De la Salle-brødrene. Instituttet ble grunnlagt i 1680 av den hellige Johannes Baptist de la Salle. Formålet var gratis undervisning av gutter, særlig fra fattige familier, og det var den mest moderne skoleordenen i Kirken. Selv om De la Salle selv var prest, var han nøye med å påse at brødrene ikke ble presteviet, de avla fornybare løfter og ble opplært til lærere for forskjellige oppgaver og typer av elever.
Wilfrid trådte inn i De la Salle-brødrenes novisiat i Bujedo den 4. februar 1926 med ordensnavnet Julian Alfred (sp: Julián Alfredo). Han ankom med sin livserfaring, apostoliske iver og en hemmelig beundring av fransiskansk enkelhet. Hans medstudenter, som var yngre enn ham, var imponert over modenheten i hans vurderinger og over hans ydmykhet. Selv om han alltid var munter og elskverdig, hadde han en stor kjærlighet til stillheten. I helgene og på fritiden likte han å hjelpe kokken på kjøkkenet. Han mottok ordensdrakten i august 1926 og avla sine løfter den 15. august 1927. Deretter studerte han for å bli lærer.
Den 24. august 1929 ble han sendt til sin første post som lærer i Caborana i Asturias. Han fikk ansvaret for de fire laveste klassene, og hans favorittoppgave var å gi katekismeundervisning til de barna som hvert år gikk til sin første kommunion. Han forberedte dem med glede, og hans undervisning var så populær at også mødre som ikke hadde sine barn på hans skole, ba ham om også å ta med sine barn i gruppen. Han ønsket dem alle velkommen med dyp kjærlighet.
For ham var Førstekommunionen det vakreste i en menighet. Barna forberedte seg på skolen og fikk kommunionen i sognekirken. Før broder Julian gikk til klasserommet, var han alltid innom kapellet for å be Gud om nødvendig opplysning og takt. Den 28. august 1932 avla han sine evige løfter. Han ble i september 1933 overført til Turón, bare to km unna, fordi hans overordnede mente at hans tause karakterstyrke og totale engasjement ville være nyttig i den vanskelige situasjonen som var under utvikling. Litt over et år senere skulle han møte sin skjebne.
Begynnelsen på 1930-tallet var en svært vanskelig tid i spansk historie, både sosialt og politisk. I 1931 var monarkiet avskaffet og Den andre spanske republikk innført. Den republikanske (venstreorienterte) regjeringen startet en kampanje mot det katolske skolevesenet, og forfølgelsen av prester og ordensfolk begynte. Borgerkrigen i Spania brøt ut den 18. juli 1936 med Francos militærkupp. For bakgrunn, se Martyrer fra Den spanske borgerkrigen.
I 1933 ble broder Kyrill Bertrand Sanz Tejedor betrodd ledelsen av skolen «Vår Frue av Covadonga» i Turón i provinsen Asturias i Nordvest-Spania, etter at regjeringen hadde bestemt at de katolske skolene skulle sekulariseres. Turón var en kullgruveby rundt to mil fra provinshovedstaden Oviedo, og skolen var opprettet for sønner av gruvearbeiderne i byen. I henhold til ordensgrunnleggerens tradisjon var undervisningen gratis. Turón var et senter for det antiklerikale hatet i årene før utbruddet av Den spanske borgerkrigen, og skolen var en torn i øyet på de radikale som styrte byen, på grunn av den religiøse innflytelse den øvet på de unge. De la Salle-brødrene drev i alt 14 skoler i regionen Asturias. De var kjent for å ignorere forbudet mot religionsundervisning, og de fulgte åpent sine studenter til søndagsmessen. Deres innflytelse i byen var bemerkelsesverdig, og snart sendte flertallet av familiene barna sine til denne skolen.
Den nye direktørens ankomst satte nytt mot i brødrene i kommuniteten, som var temmelig engstelige for hva som kunne komme til å skje. Alle hadde nylig ankommet, i sivile klær for ikke å fremprovosere unødvendige episoder. I denne situasjonen gjennomgikk broder Kyrill Bertrand sommeren 1934 en 30-dagers retrett med åndelige øvelser i Valladolid sammen med andre skoleledere i ordenen, for å væpne seg med mot og kraft foran de truende sammenstøtene med troens motstandere. Noen uker senere gikk han sammen med syv medbrødre og lidelsesfeller modig martyriet i møte.
Den 4. oktober 1934 brøt det ut revolusjon i Asturias, og den 5. oktober ble alle i kommuniteten arrestert sammen med sin kapellan, den hellige pasjonistpresten Innocent Canoura Arnau. Tidlig om morgenen klokken 1.30 den 9. oktober ble de alle henrettet. For detaljer, se Asturias-martyrene.
Etter at revolusjonen i Asturias var slått ned den 19. oktober 1934, ble martyrenes jordiske rester gravd opp den 21. oktober og identifisert på grunnlag av vaskerimerkene i undertøyet. De ble lagt i hver sin kiste og gravlagt på en annen del av kirkegården. Martyrenes relikvier ble flyttet den 25. februar 1935; de åtte De la Salle-brødrene til Bujedo og Innocent Canoura til pasjonistenes kirke i Mieres.
De åtte skolebrødrene og deres skriftefar Innocent Canoura Arnau kalles Asturias-martyrene eller Turón-martyrene. Den 7. september 1989 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres martyrium in odium fidei («av hat mot troen»). De fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og de ble saligkåret den 29. april 1990 av pave Johannes Paul II i Roma sammen med to andre spanske martyrer: den salige De la Salle-broderen Jakob Hilarius Barbal Cosan og den salige ordenssøsteren Maria Mercedes Prat y Prat fra kongregasjonen St. Teresa av Jesus' selskap.
For å bli helligkåret trengs det et mirakel på de saliges forbønn. Det nødvendige miraklet skjedde allerede den dagen de ti spanske martyrene ble saligkåret i 1990. En ung jente fra Managua i Nicaragua, den 25-årige Rafaela Bravo Jirón, kjempet for sitt liv – hun led av livmorkreft. Legene på sykehuset Berta Calderón hadde gitt henne opp og ga henne maksimalt to uker å leve. Hennes mann, som hadde gått på De la Salle-skolen i Leon, fikk det råd av brødrene der å be innstendig til de nye salige. Fra den 11. til den 29. april 1990, den dagen saligkåringen fant sted, ba han daglig to novener og ba om martyrenes forbønn.
Om kvelden den 29. april fikk Rafaela voldsomme smerter og trodde at hennes siste time var kommet. Men i stedet utsondret kroppen en merkelig masse, og dagen etter var hun helt frisk. Leger, vitenskapsmenn, teologer og kirkerettseksperter som har studert saken, har erklært at helbredelsen er mirakuløs og vitenskapelig uforklarlig og at den skjedde etter forbønn fra Turón-martyrene. Rafaela har aldri siden hatt noen symptomer eller plager av noe slag.
De åtte skolebrødrene fra Turón ble helligkåret sammen med Innocent Canoura Arnau og Jakob Hilarius Barbal Cosan den 21. november 1999, på Kristi Kongefest, av pave Johannes Paul II i Peterskirken i Roma. Asturias-martyrenes minnedag er 9. oktober.