Den hellige Konrad ble født i 1075 i greveslekten av Abensberg. Etter at han først hadde vært domherre i Hildesheim, utnevnte keiser Henrik V i 1105 Konrad, som akkurat var fylt 30 år, til erkebiskop av Salzburg. Under den følgende investiturstriden stilte Konrad seg på pavens side og ble derfor forvist av keiseren i 1112. Først etter 9 år kunne han i 1121 vende tilbake til sin by.
Deretter viet han seg med full kraft til reform av presteskapet og klostrene og innførte Augustinerkorherrenes regel i mange stift. På grunn av denne reformvirksomheten ble han senere kalt «den andre grunnleggeren av kirken i Salzburg».
Han døde den 9. april 1147 i Lungau i Østerrike. Sitt siste hvilested fant han i erkebispekrypten i domkirken. Denne kirken hadde han i sin embetstid gitt et nytt ansikt ved å bygge de to mektige vesttårnene på den første domkirken til biskop Virgil. Hans minnedag er dødsdagen 9. april Han fremstilles oftest med en modell av domkirken i Salzburg.