På denne tiden satt den grusomme usurpatoren Justinian II (685-95; 705-11) på keisertronen. Han bygde seg et palass svært nær kirken for Guds Mor og bestemte seg for å rive kirken. Keiseren ga patriark Kallinikos ordre om å gi sin velsignelse for nedrivningen. Patriarken svarte at han bare hadde bønner for bygging av kirker, ikke deres ødeleggelse. Da kirken ble revet, ropte han ut under tårer: «Lovet være deg, o Herre, i å tåle alle ting».
Patriarken hjalp i 695 til med å avsette usurpatoren og sette keiser Leontios (695-98) på den bysantinske tronen. Justinian ble sendt for å bli fengslet i Kherson, hvor de skarv av hans nese, noe som ga ham tilnavnet «kortnese». Leontios ble etterfulgt av Tiberius III (698-705). Men i 705 kom Justinian II tilbake på tronen, og våren 706 avsatte og fengslet han Kallinikos. Patriarken ble blindet og sendt i eksil til Roma, hvor han lot seg mure inne. Pave Johannes VII (705-07) lot ham gravlegge i Peterskirken. Han feires som helgen av Østkirken med minnedag 23. august. Andre minnedager er 24. og 30. august.
Kilder: Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, zeno.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. november 2011