Den hellige Kyrillos av Caesarea og åtte ledsagere (d. 251)

Da guvernøren fikk høre om den kristne gutten, fikk han ham arrestert og fremstilt for seg. Han gjorde først et forsøk på å få gutten til å angre seg, slik at han kunne forsones med faren og bli tatt med i arverekken. Men gutten, beveget av Den Hellige Ånd, svarte: «Jeg jubler over de fordømmelser jeg må utstå for det jeg har gjort. Gud vil ta imot meg, og han vil ta bedre vare på meg enn min far. Jeg gir med glede avkall på jordisk gods og husvære, slik at jeg kan vinne en skatt i himmelen. Jeg frykter ikke døden, fordi den vil føre meg til et bedre liv».

Etter dette ble Kyrillos bundet og ført til retterstedet. Men guvernøren vek tilbake for å ta livet av en så ung gutt, og han ga i hemmelighet befaling om at gutten skulle skremmes til frafall. De stilte da Kyrillos foran en stor ild og truet med å kaste ham inn i den. Igjen forsøkte dommeren å bevege ham til frafall, men Kyrillos svarte: «Dere har krenket meg ved å bringe meg tilbake (fra bålets kant). Jeg frykter verken ild eller sverd; Gud vil ta imot meg. Ta mitt liv uten flere utsettelser, slik at jeg kan nå frem til Ham desto raskere». Alle gråt da de hørte ham tale på denne måte, fordi de skjønte hvordan det hele ville ende. Etter igjen å ha uttrykt sitt himmelske håp, ble Kyrillos drept med sverdet.

Hans acta er autentiske, sannsynligvis satt sammen av den hellige biskop Firmilian av Caesarea, og hans kult var gammel nok til å komme med i martyrologiene til den hellige Hieronymus’ og Florus. Hans minnedag er 29. mai. Han døde under keiser Decius (249-51) eller Valerian (253-60), og mange mener at han døde i fred. Oftest blir han oppført med følgende ledsagere: de hellige Carellus, Primolus, Finodus, Venustus, Gissinus, Alexander, Tredentheus og Jocundus, som også led martyrdøden i Caesarea i Kappadokia.