Den hellige Kolumba av Córdoba (d. 853)

Kolumba var født i en from familie. Hun var den yngste av tre søsken. Hennes søster Elisabeth grunnla sammen med sin mann og sin bror Martin dobbeltklosteret Tábanos, rundt en mil fra Córdoba, hvor de begge trakk seg tilbake med sine barn. Hennes bror Martin var abbed for munkedelen i klosteret. Hennes far døde tidlig og moren ønsket at Kolumba skulle gifte seg. Men Kolumba, som hadde et stort ry for hellighet, ble trukket mot et religiøst liv, og da moren døde uventet, ble datteren nonne i Tábanos. Hun fikk tillatelse til å leve et eremittisk liv.

Det faktum at to av de første fem kristne som ble henrettet under den nye emiren Muhammad I (852-86), hadde vært tilknyttet klosteret Tábanos, en institusjon som allerede hadde produsert mer enn sin andel martyrer, må ha gjort Muhammads avgjørelse om hvor han skulle begynne å tvinge gjennom restriksjoner på kirkebygging, enklere. Klosteret Tábanos ble jevnet med jorden sommeren 853, men dets ry som en fruktbar yngleplass for bekjennere, overlevde klosteret. Kolumba skulle bli den sjette kristne som ble henrettet under Muhammad I. Da maurerne kom for å stenge Tábanos, flyktet hun sammen med de fleste av søstrene til Córdoba, hvor de søkte tilflukt i et hus nær kirken St Kyprian. Der forberedte han seg i bot for martyrdøden.

Biskopene hadde bestemt at kristne ikke skulle fremprovosere forfølgelser. Men Kolumba ignorerte dette, og en dag snek hun seg ut av klosteret og spurte om veien til kadiens hus (en muslimsk dommer). Han mottok henne rolig, og like rolig forklarte hun sin tro og hevdet at Muhammed var en falsk profet. Kadien ble overrumplet av hennes vennlighet, og fikk seg ikke til å fordømme henne. I stedet sendte han henne til palasset, hvor hun ble hørt av et råd av satraper (høyere lokale funksjonærer). De dømte henne til døden, og hun ble henrettet den 17. september 853. Hennes legeme ble kastet i elven Guadalquivir, men det ble berget av de kristne og gravlagt i basilikaen St. Eulalia i Fragellas. Derfra antar man at relikvier senere ble brakt til to klostre i Gamle Castilla, det kongelige klosteret Santa María de Nájera og dets priorat, som ble viet til henne og fikk navnet St. Kolumba.

Hennes minnedag er dødsdagen 17. september og hennes navn står i Martyrologium Romanum. Beretningen om hennes martyrium ble skrevet av den hellige presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.

Kolumba er nært forbundet med den hellige Pomposa av Córdoba. Nyheten om Kolumbas martyrium nådde samme dag Pomposa, som også lengtet etter martyriet. Hennes foreldre visste dette og holdt henne alltid under oppsikt, men den kvelden etterlot hennes bror hovedporten åpen og hun snek seg ut. Ved daggry gikk hun inn i byen og gikk til kadien, bekjente sin tro og forkastet profeten. Hun ble halshogd den 19. september. Hennes legeme ble berget først tyve dager senere og gravlagt ved Kolumbas føtter i kirken St Eulalia.

En kult for «den hellige Comba» i Galicia i Nord-Spania stammer fra middelalderen. Denne kulten var trolig en kombinasjon av kulten for de to jomfrumartyrene Kolumba av Sens (d. 273) og Kolumba av Córdoba.

En galicisk legende vil ha det til at før Comba ble en rettskaffen jomfrumartyr, var hun en heks. Denne legenden forteller at en dag møtte heksen Comba Jesus Kristus på en vei i Galicia, og hun endret sitt liv fullstendig etter at Kristus bemerket: «Bare fortsett å være heks, men da vil du ikke komme inn i mitt rike». Fabelen hevder at Comba ble omvendt til kristendommen og led martyrdøden for sin tros skyld etter å ha nektet å fornekte den, eller etter å ha avvist seksuelle tilnærmelser fra menn. Hun ble skytshelgen for hekser i Galicia, og hun opptrådte både som en forbeder på vegne av hekser og som en forbeder mot hekser.

Ifølge en reisehåndbok fra 1800-tallet var det i Coimbra i Portugal et lite kapell som ble sagt å markere stedet hvor Comba led martyrdøden, og at «mot slutten av våren dekker de unge jentene i Coimbra hennes skrin med kranser av roser til minne om den røde martyrkronen de mente at hun vant».