Den hellige Keyne (Kean, Kenya, Keyna, Ceinwen; wal: Cain; lat: Caginus) skal ha levd på 400-tallet i Wales. I sin Pedigree of Brychan’s Children oppgir David Nash Ford hennes leveår som fra ca 461 til 505. Hun skal ha vært en av de mange døtrene av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales, med en mengde barn som var kristne pionerer i Sør-Wales og Cornwall.
Hun hadde en rekke tilnavn, som Cain Wyry («jomfruen»), Cain Breit («den oppvakte») eller Ceinwen («den lyse»). Det har vært mye forvirring rundt henne på grunn av de ulike formene av hennes navn. Det har også vært antatt at hun også var kjent som Ceneu, en imaginær datter av Brychan. Av hennes navn Cain Wyry er det også skapt en mannlig helgen, Ceinwr. Ettersom hun ikke står i flere av listene over Brychans barn, antar Rees at hun var hans barnebarn.
Hennes legende, som ble skrevet på 1300-tallet av John av Tynemouth, trolig etter en eldre og lengre biografi, sier at hun var Brychans fremste barn og enestående vakker, og mange fornemme adelsmenn søkte hennes hånd. Men hun avviste alle frierier for hun ønsket å forbli jomfru. Hun avla kyskhetsløfte, og derfor ble hun på walisisk kalt Cain Wyry, «Keyne jomfruen». Deretter ble hun eneboer på et uspesifisert sted «på den andre siden av Severn». Der levde hun i mange år mens hun foretok mange reiser som omvandrende misjonær. Hun reiste via Kentchurch i Herefordshire og slo seg ned på et sted hvor byen Keynsham ved Avon i Somerset nå står. Men det blir sagt at hun ble advart av den lokale kongen at området krydde av slanger og at verken mennesker eller dyr kunne bo der. Men ved Keynes bønner ble alle slangene forvandlet til steiner. I dag mener man at disse er forsteinede ammonitter (blekkspruter). Et lignende mirakel tilskrives den hellige Hilda.
Etter å ha levd et asketisk og hellig liv i Keynsham i noen år, foretok Keyne en valfart til Dinsol, som tradisjonelt sies å være St. Michael’s Mount i Cornwall, men som trolig var St. Keyne nær St. Neots. Der møtte hun sin nevø, den hellige Cadoc av Llancarfan (hans mor, den hellige Gwladys (Gladys), var Keynes søster). Han overtalte henne (med hjelp fra en engel) til å reise tilbake til Wales, og til tross for motstand fra lokalbefolkningen gjorde hun det noen år senere.
I Wales lagde hun seg en liten bolig ved foten av et fjell, nesten sikkert i Llangeinor i Glamorgan, men muligens i Llangenny i Powys. En legende kilde sprang frem på stedet. Hun bodde på dette stedet i mange år inntil hun døde den 8. oktober 505. Hun ble gravlagt der av nevøen Cadoc.
Hun er titularhelgen for St. Keyne i Cornwall og muligens for Llangeinor i Mid Glamorgan i Wales, som kanskje er der hvor hun døde – like ved er det en kilde som fortsatt sies å ha helbredende virkning. Tradisjonen hevder også at hun bodde i en eneboerhytte i Keynsham i Somerset. Men forskere mener at Keynsham betyr «Caegin’s (Caega’s) havn», og det at det ikke finnes noen gammel kult for henne i Somerset, tyder også på at Keynsham ikke har noe med henne å gjøre. Sognet Kenwyn nær Truro har trolig sitt navn etter henne.
Men det eneste uangripelige som kan sies om Keyne, synes å være at hennes navn assosieres med Sør-Wales, hvor hennes kult var utbredt, og at hun også kan ha vært aktiv i det vestlige Herefordshire og Somerset, selv om det ikke finnes noen pålitelige bevis på en gammel kult der. Robert Southey skrev et humoristisk dikt, The Well of St. Keyne, om hennes hellige kilde nær Liskeard i Cornwall.
Tradisjonen forteller at hvis en ektemann eller hustru er den første som drikker av kilden, vil han eller hun bli «sjefen» i ekteskapet. En mann fra Cornwall skal ha forlatt sin brud ved kirkens våpenhus for å bli den første til kilden, men han ble overlistet av bruden, for hun hadde allerede tatt med seg en flaske av kildens vann til kirken, og der drakk hun den mens mannen var på vei til kilden.
Keynes minnedag er 8. oktober, men 7. oktober nevnes også. Hun minnes i bispedømmet Clifton. Den 8. oktober var også festdagen til den hellige Ceneu, et annet medlem av denne formidable familien. Til Ceinwen tilskrives kirkene i Llangeinwen og Cerrig Ceinwen på Anglesey.
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler, Butler (X), Benedictines, Bunson, Baring-Gould (3), CSO, Patron Saints SQPN, celt-saints, britannia.com, earlybritishkingdoms.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. april 1998