Den hellige Comgan (Comhdan; irsk: Comhghán; lat: Comganus) levde trolig på 500 tallet, men det er en viss forvirring rundt hans identitet og den perioden han levde i. Comgan skal ha vært sønn av Diarmuid, sønn av Deghadh av slekten Cormac Cas, sønn av Oilill Oluim, og hans mor var Ethne, datter av Feidhlimidh, sønn av Tighernach. Hans slektstavle knytter ham til Dál gCais i Thomond gjennom en ellers ukjent stamfar ved navn Teimhne (Seimhne), angivelig bror av Aonghas Tíreach av den herskende hovedlinjen. Men dette slektsnavnet kan ha blitt lånt fra stammenavnet Maca Teimhne som ble båret av Comán, som Comgan deler festdag med.
Comgan var abbed i Killeshin (Gleann Uísean, Gleann Ussen, Glinnusse, Glenthsen) i baroniet Slievemargy i grevskapet Laois i provinsen Leinster i det østlige Irland. Dette fremkommer av Menelogium Genealogicum og martyrologiene fra Tallaght, Cashel og til Marianus O’Gorman. Det eksisterer betydelige ruiner av en gammel kirke kalt Cill Ussin, anglifisert til Killeshin.
Da Comgan lå på dødsleiet rundt 565 (569?), sendte han bud på den hellige Ita av Killeedy (Íde, Ytha, Utha, Deirdre) (d. ca 570). Denne bemerkelsesverdige abbedissen av Killeedy, som også ble kalt «Munsters St. Brigida», var fostermor til flere irske helgener og rangeres bare etter Brigida blant Erins kvinnelige helgener. Da hun kom, ba Comgan om at hun ville bli hos ham helt til slutten, og når han var død, skulle hun lukke hans øyne og hans munn. Dette var fordi en engel hadde åpenbart for ham den hun la sine hender på, straks ville ble tatt inn i himmelen.
Den irske kanniken, hagiografen og historikeren John O’Hanlon (1821-1905) mener imidlertid i Lives of the Irish Saints (Dublin, 1875) at Comgan levde på 800-tallet. Comgans notis var utsatt for endringer og korrumpering. Hans mor, Eithne datter av Feidhlimidh, var ifølge en usannsynlig tradisjon en søster av den hellige Kolumba av Iona (Colum Cille) (ca 521-97). Andre steder, enten ved å mistolke m. (mac = sønn) for i (id est), eller gjennom sammenblanding av denne helgenen med Modhíomóg (alias Diarmuid), også fra Killeshin, fikk Comgan aliaset Diarmuid. I Killeshin sies St. Diarmaid eller Diermit å ha bygd eller presidert over en lirke eller et kloster, og dette må ha vært så sent som på 800-tallet hvis vi skal identifisere ham med Diarmaid, abbed av Gleann-Uissean, hvis død er registrert i 874. Men Comgan regnes vanligvis som hans etterfølger, men når er ikke mulig å finne ut, ettersom vi ikke finner henvisning til ham i annalene.
Lovprisningsordene cen dinnis («uten skamplett») [cend inis] som den hellige Oengus Culdeus av Tallaght (d. ~824) knyttet til helgenens navn, ble på lignende vis feiltolket i en kilde som et stedsnavn, Ceann Innis eller Kean-Indse, plassert i Thomond i Munster. Comgans kirke, Ecclesia Sancti Congani, lå i det tidligere territoriet til Uí Bairrche, og fikk en viss betydning, ikke minst gjennom en tidlig 1100-talls fear léighinn, («hovedlærer») ved navn Duibhlitir Ua hUathghaile, som skrev en irsk versjon av Sex Aetates Mundi («verdens seks aldre»).
Et charter i The Book of Durrow nevner en eiendom gitt av kirken til Dál gCais, og dette antyder at Comgans stamtavle kan ha blitt fabrikkert for å tilpasses interessene til denne mektige familien. Et dikt tilskrevet Moling påkaller Comgan sammen med mange andre helgener, om å komme mennene i Leinster til hjelp. Han ser også ut til å ha vært kjent for profetier.
Colmans minnedag i de irske kalenderne er 27. februar, og på den dagen minnes han i martyrologiet fra Tallaght som Comgan av Gliuni Usin, og Oengus Culdeus har ham på samme dag i Félire. Martyrologiet fra Donegal skriver denne dagen Comman, Mac Ua Theimhne. Kalenderen fra Cashel, martyrologiet til Marianus O’Gorman og martyrologiet til Cathal Maguire har notert ham under 27. februar. Han er blant den håndfull av mange helgener fra Leinster som minnes i den metriske kalenderen fra 900-tallet i Hampson. Denne hellige mannen synes å ha blitt høyt æret i Irland, hvor hans officium, som inneholdt ni lesninger, tidligere ble resitert.
Kilder: Benedictines, Bunson, Ó Riain, zeno.org, brigid-undertheoak.blogspot.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 22. mai 2012