| Den salige Karolina Kózka (1898-1914) |
Den salige Karolina Kózka ble født den 2. august 1898 i Wal-Ruda i bispedømmet Tarnów i den delen av Polen som da tilhørte Østerrike-Ungarn. Hun ble døpt den 7. august. Hun var den fjerde av elleve barn av den fattige jordbruksarbeideren Jan Kózka og hans hustru Maria Borzecka. Karolinas åndelige utvikling ble i stor grad formet av det miljø hun levde i – en stor familie, et tett landsens samfunn og en aktiv lokal kirke. Hun vokste opp i et hjem hvor daglig bønn, hyppig messe og andakt til Jesu hellige Hjerte og Jomfru Maria var normen, og hjemmet var alltid åpent for alle slektninger eller naboer som ønsket å komme på besøk.
En som hadde stor innflytelse på Karolinas kristne formasjon, var hennes mors bror, Frans Borzecki, som var krumtappen i det religiøse og kulturelle liv i landsbyen. Karolina hjalp ham med å drive biblioteket. Fra hun var seks til hun var tolv år gikk Karolina på den lokale grunnskolen. I denne perioden (1905-12) gikk hun sammen med foreldrene i sognekirken i Radlow, rundt syv kilometer fra landsbyen, og der mottok hun sin første kommunion.
Fra 1911 til 1913 gikk Karolina på middelskolen. I 1912 ble det opprettet et nytt sogn i Zabawa, som lå bare fire kilometer fra Wal-Ruda, og familien begynte å gå i kirken der. Som ung tenåring viet Karolina mye av sin fritid på sine mange brødre og søstre. Men oppmuntret av sin sogneprest i Zabawa, p. Ladislas Mendrala, spilte hun også en aktiv rolle i menighetens liv, og hun fant tid til å undervise i katekismen til barna i nabolaget og å besøke de gamle og syke. Den 18. mai 1914 ble hun fermet (konfirmert) i Zabawa.
I august 1914 brøt Første verdenskrig ut, og området ble okkupert av russerne. Karolina skriftet den 13. november 1914 og mottok kommunionen den 15. november. Den 18. november, nøyaktig seks måneder etter hennes konfirmasjon og tre måneder etter krigsutbruddet, ble hun antastet av en russisk soldat, som tvang henne inn i en skog nær hennes barndomshjem. Da hun kjempet for å bevare sin kyskhet, drepte han henne. Hennes legeme ble ikke funnet før den 4. desember, og hun ble gravlagt den 6. desember på den lokale kirkegården. Til tross for krigen deltok tre tusen mennesker.
Ryktet om Karolinas martyrium spredte seg raskt. To år senere, den 18. juni 1916, ble et monument til hennes ære satt opp nær kirken i Zabawa, mens et kors ble satt opp i skogen for å markere stedet hvor hun døde. Den 18. november 1917, på treårsdagen for hennes død, ble hennes legeme etter ordre fra biskop Leon Walega overført til en grav som var bygd spesielt for henne ved siden av sognekirken. Hun fikk på folkemunne tittelen «Folkets stjerne».
Den 11. februar 1965 innledet biskop Jerzy Ablewicz informasjonsprosessen for hennes saligkåring. Den 30. juni 1986 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes martyrium og som ga henne tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret av paven den 10. juni 1987 i Tarnów på hans tredje besøk i hjemlandet som pave. Hennes minnedag er dødsdagen 18. november. Hennes relikvier oppbevares i dag i høyalteret i sognekirken i Zabawa.