Den hellige Klodulf (Chlodulph, Chlodulf, Clodulf, Flodulf, Glodulf, Childulf; fr: Clou, Cloud, Chloud, Clodulphe, Clodulph, Chodulfe, Clodould, Clodule, Clodoul, Colodulf; lat: Clodulphus, Chlodulphus, Clodoaldus, Cleodulphus, Flondulphus, Hodulphus) ble født i 605 i Metz i den østlige delen av frankerriket, nå i departementet Moselle i regionen Lorraine. Ettersom bokstaven h ikke er bevart i den franske versjonen av de germanske fornavnene Clovis, Clotaire, Clodomir og Cloud, er det ingen grunn til å bevare den for Clodulf.
Klodulf og hans eldre bror Ansegisel (Ansegilius, Ansegis, Angisilus) (ca 602-ca 679) var sønner av den hellige Arnulf av Metz (582-640), biskop av Metz (613-28) og hans adelige hustru Doda, som noen regner som helgen. Hun ble nonne i Trier da Arnulf ble presteviet. Noen nevner en bror ved navn Martin, men dette regnes som tvilsomt. Noen kilder nevner enda flere søsken, som er like tvilsomme: grev Walechise av Verdun, Arnoldus II av Heristal og Metz og den hellige Basina av Thurgovie/Thurgau. I likhet med faren hadde begge sønnene høye stillinger ved hoffet til kongene av Austrasia, den østlige delen av frankerriket (dagens Øst-Frankrike og Vest-Tyskland).
Ansegisel giftet seg med den hellige Begga av Andenne (d. 694), som var datter av de salige Pipin av Landen (580-640) og Itta av Nivelles (ca 600-52). Blant Beggas søsken var den hellige Gjertrud av Nivelles (626-59) og den senere hushovmesteren (major domus) Grimoald (616-62). Ansegisel og Begga ble foreldre til Pipin av Herstal (frankisk hushovmester 687-714), og hans uekte sønn Karl Martell (hushovmester 716-41) ble far til Pipin den lille (741-68; konge fra 751) og bestefar til den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800). Pipin av Landen og Arnulf regnes dermed som stamfedrene til det karolingiske dynastiet.
Klodulf giftet seg også med en ukjent kvinne, som ikke navngis i samtidige dokumenter. Men tradisjonen i Looz/Borgloon i det nåværende Belgia sier at den hellige Amours legeme ble overført til kirken av «Hilda, hustru til adelsmannen Klodulf». Det kan være den samme. Andre kilder kaller henne Marie Almaberte. Uansett hva navnet på hans hustru var, hadde han en sønn ved navn Aunulf, kjent i et gavebrev utstedt i 714 av Pipin av Herstal for områdene arvet av sin fetter Aunulf, sønn av Klodulf, i favør av kirken i Metz. Dette dokumentet lærer oss at Aunulf døde mellom 697 og 714, og at han ikke hadde noen nærmere arvinger enn sin fetter Pipin. Andre kilder oppgir likså godt to hustruer, ved siden av Hilda (Childa) også Sigride av Alsace, og de sier han var far til biskop Basinus av Trier (d. 705) og Kunza av Trier. Noen nevner også en annen sønn, grev Martin, som kjempet mot hushovmesteren Ebroin ved Pipin av Herstals side og ble drept i 690. Han ble jo også foreslått som Klodulfs bror. Men tilknytningen av Martin til arnulfingerne er senere, og andre kilder gjør Martin en sønn av hushovmesteren Wulfoald. På et tidspunkt ble Klodulf presteviet.
Klodulfs far Arnulf ble i 614 valgt til den 29. biskop av Metz etter den hellige Pappolus (fr: Pappole) (611-14). Vi har få informasjoner om Arnulfs aktiviteter som biskop, men han gjorde flere forsøk på å trekke seg tilbake fra bispeembetet. Det fortelles at kong Dagobert I (628-39) da forsøkte å true Klodulf og Ansegisel til å tvinge deres far Arnulf til å fortsette som biskop, men først i 628 kunne han gå av, etter at han og Pipin av Landen hadde mistet det meste av sin innflytelse da kong Dagobert flyttet til Neustria for å styre hele frankerriket derfra. Arnulf trakk seg da tilbake til fjellene i fjellkjeden Vogesene (Les Vosges) i bispedømmet Strasbourg i Alsace, hvor han levde som eremitt til sin død.
Deretter fulgte en periode på femten år da familien var henvist til det politiske feltet, og det var først henimot 643-47 at brødrene igjen ble nevnt, Klodulf som vir inîuster («berømt mann») i et brev fra den hellige biskop Desiderius av Cahors (ca 590-ca 654), og Ansegisel som gift med en søster av Grimoald, hushovmester i palasset i Austrasia. De to brødrene blir deretter i 648 nevnt i et dokument av den hellige kong Sigebert III av Austrasia (ca 631-56) og hushovmester Grimoald som domesticus, det vil si en mann som virket ved hoffet eller i provinsen og var berettiget til høye æresstillinger.
Arnulfs etterfølger som den trettiende biskop av Metz var den hellige Goericus (fr: Goëri) (629-44). Han hadde etternavnet Abbo (fr: Abbon) og ble noen ganger blandet sammen med den 31. biskopen, den hellige Godo (fr: Godon) (646-48). Deretter gikk det åtte år før Klodulf (656-96) ble valgt til den 32. biskopen av Metz. Visse kronologier setter inn den hellige Landericus av Soignies (fr: Landry) (d. ca 700) mellom Godo og Klodulf, eller mellom Klodulf og hans etterfølger Abbo II (fr: Abbon) (696-707), men han står ikke på den offisielle bispelisten. Det er også mulig at Landericus var en regionalbiskop, andre sier at han kanskje var biskop av Meaux, ikke Metz.
I 656 var Klodulf en legmann som levde et fromt og hellig liv, og han kalles greve av Moselle og marki av Antwerpen/Anvers. Så ble han den 19. mai 656 valgt til ny biskop, ob paternae sanctitatis gloriam, som Paulus diakonen (ca 720-ca 799) skriver. Han satte i gang med å administrere sitt nye bispedømme, inkludert å være beskytter for en Trudo, en adelsmann fra Hesbaye/Haspengouw, som ble vigslet til prest i Metz ved å testamentere sin eiendom til kirken i Metz. I årene som fulgte, ble hans bror Ansegisel myrdet rundt 679, og dennes svoger Grimoald ble drept i 662, på slutten av regjeringstiden til sin sønn Kildebert den adopterte (Adoptivus) (656-61). Men Klodulf var fortsatt på plass. Han synes ikke å være bekymret, og det er mulig at han brøt med politikken til sin klan. Det var trolig på grunn av dette at karolingerne deretter igjen satte ut lite flatterende historier om ham og ikke brukte hans eller hans sønns navn til andre familiemedlemmer.
Som biskop styrte Klodulf bispedømmet med klokskap i førti år, han ga sjenerøst med almisser og var høyt respektert. Fra denne tiden fortelles det om en rik utsmykking av katedralen Saint-Étienne (St Stefan). Han skal ha skrevet en biografi om sin far. Som biskop opprettholdt han nære forbindelser til sin brors svigerinne, Gjertrud av Nivelles.
Virtutes sanctae Gertrudis, som ble skrevet i Nivelles på slutten av 600-tallet, forteller om et besøk biskop Klodulf avla i klosteret Öhren (St Irminen) i Trier mens den hellige Modesta (d. ca 680) var abbedisse der. Under besøket spurte Modesta biskopen etter nytt om Gjertrud av Nivelles, som hadde vist seg for henne i et drømmesyn dagen før med den nyhet at hun var død. Etter at biskopen kom tilbake til Metz, fikk han vite om Gjertruds død (659), slik som Modesta hadde fortalt ham i Trier. Men noen mener at dette er en forveksling med Hildulf av Trier.
Klodulf døde en 8. juni rundt 697 i Metz, 91 år gammel (forfatteren av Vita Chlodulfi sier at han var hundre år gammel). Kildene snakker om 8. juni 696 eller 8. juni 697, mens andre sier 8. mai 697. Han ble i likhet med sin far bisatt i Apostelkirken (senere St Arnulf) i Metz. Der har man bevis på en lokal kult på 1000- og 1100-tallet. I Frankrike er han kjent som Chodulfe eller Chloud for å skjelne ham fra den hellige Clodoald eller Clou. Relikvier ble brakt til benediktinerprioratet Loy (Laye) nær Nancy den 11. desember 959, og ved denne anledning oppsto kanskje hans temmelig verdiløse biografi. Hans hode ble etterlatt i Metz.
Klodulfs minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt dødsdagen 8. juni:
Metis in Austrásia, sancti Clodúlphi, epíscopi, sancti Arnúlphi fílii et regis consiliárii.
I Metz i Austrasia [nå i Frankrike], den hellige Klodulf, biskop, sønn av den hellige Arnulf og rådgiver for kongen.
Noen nevner også 11. mai som minnedag.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, de.wikipedia.org, Butler 1866, nominis.cef.fr, zeno.org, saarland-biografien.de, manfred-hiebl.de/mittelalter-genealogie, Allgemeine Deutsche Biographie (Leipzig 1876), geni.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. desember 1997 - oppdatert: 11. januar 2016