Den salige Klemens av Osimo ( -1291)

Den salige Klemens (it: Clemente) ble født på begynnelsen av 1200-tallet i Osimo i provinsen Ancona i regionen Marche i Midt-Italia. Han ble munk i eremittkongregasjonen av Brettino, som i 1256 ble augustinereremitter (Ordo Fratrum Eremitarum Sancti Augustini – OESA, siden 1969: Ordo Sancti Augustini – OSA). Han hadde ordensnavnet Klemens av St. Elpidius (it: San Elpidio). I 1269 ble han valgt til provinsial for provinsen Ancona, og fra 1271 til 1274 var han valgt til ordenens leder (generalprior). I den egenskap satte han opp og reviderte augustinereremittenes konstitusjoner i 1270 og 1284, og derfor regnes han som ordenens andre grunnlegger. Konstitusjonene ble godkjent i 1287.

Etter at han var ferdig med sin embetsperiode, levde han et tilbaketrukket liv før han ble utnevnt til visitator for den romerske provinsen. Han ble enstemmig gjenvalgt for en ny periode som generalprior i 1284. Valget ble stadfestet i 1287, og han ble tvunget til å akseptere nytt gjenvalget på kapittelet i Regensburg i 1290.

Han døde den 8. april 1291 i Orvieto, der han var på et pastoralbesøk. Han ble saligkåret den 16. september 1761 ved at hans kult ble stadfestet av pave Klemens XIII (1758-69). [Kildene Benedictines og Attwater/Cumming skriver at hans kult ble stadfestet i 1572.] Hans minnedag er dødsdagen 8. april, men 19. mai nevnes også. På slutten av 1800-tallet ble hans relikvier overført til kirken Sant'Agostino i Roma, og i 1970 ble de overført til kapellet i augustinernes generalat.