Den salige Kristoffer Outers (Christoph) ble født i 1574 i Sint-Truiden (fr: Saint-Trond) i provinsen Limburg i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg i 1593 til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Grimbergen i Flandern.
Allerede som junior skrev han en biografi om ordensgrunnleggeren Norbert. I 1613 ble han abbed av Grimbergen, og dette embetet hadde han i 34 år til sin død. Han var en premonstratenser av det gamle og strenge slaget: diskret, svært nøysom, enkel rettskaffen. Uten å være autoritær førte han sin kommunitet på den veien som var staket ut av statuttene fra 1618. Det var hans ønske at medbrødrene skulle bli værende i klosteret, så derfor tillot han ingen å forlate klausuren uten grunn.
Når han ga en slik tillatelse, påla han seg selv en bot, og han underkastet sitt legeme hard tukt, bar et botsbelte og pisket seg. Etter hans død kunne legen se spor av selvtukten. Av aktelse for den hellige Augustin var Kristoffer vennlig stemt overfor Jansenius' lære (jansenismen). Han sendte to av sine kanniker til Sachsen for å forsvare den katolske tro og vinne tilbake ordenshus som var blitt lutherske. I tillegg var han kjennetegnet av en dyp Mariakult, og av den grunn ble det i Amelgem reist et vakkert kapell til hennes ære.
Kristoffer døde den 12. september 1647, 73 år gammel og etter 34 år som abbed. Han ble bisatt foran alteret for St. Norbert. Hele hans liv var et speil av ordenslivet og et eksempel for sine medbrødre – han var en ekte sønn av St. Norbert. Kannikene i Grimbergen oppbevarte deler av hans drakt som en relikvie. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 12. september.