Den salige Kristian van de Walle (Christian) ble født en gang tidlig på 1500-tallet i Kortrijk (fr: Courtrai) i Flandern i det nåværende Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster St. Nikolas i Veurne (fr: Furnes) i Flandern.
Han hadde suksessivt embetene novisemester, priors og til slutt sogneprest av Nieuwpoort (fr: Nieuport) i Flandern. Han var en mann av bønn og bot. Når pesten rammet, pleide han de syke, og minst 200 døde i hans armer. Med stor kraft motsatte han seg protestantene og skrev boken Opusculum pro defensione fidei, kateketiske taler og prekener for søndager og festdager i kirkeåret. Fra prekestolen og ved hjemmebesøk advarte han sine sognebarn mot den nye læren, noe som naturligvis gjorde at han pådro seg reformatorenes hat.
De prøvde å vinne ham over på sin side gjennom bakvaskelser og trusler, og han ble satt i gapestokken på markedsplassen. Til slutt ble han kastet i en pram uten seil eller ror og satt ut på havet. Prammen fløt imidlertid tilbake på land. Etter at byen Nieuwpoort ble gitt tilbake, kunne Kristian igjen utøve sitt apostolat i sitt gamle sogn.
Kristian døde en hellig død den 27. april 1591 etter sytten års arbeid i sjelesorgen. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 27. april.