Den salige Kristoffer (it: Cristoforo) ble født rundt 1172 i Romagnola [Romandiola] i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia. Han ble sogneprest i bispedømmet Cesena i Romagna, men da han var rundt 40 år gammel, oppga han sitt beneficium og sluttet seg til den hellige Frans av Assisi og hans nylig grunnlagte fransiskanerorden (Ordo Fratrum Minorum – OFM). Han ble en personlig disippel av Frans selv og bygde opp et ry for sitt arbeid blant de spedalske og for sine botsøvelser.
Senere ble han sendt til Frankrike for å forkynne mot albigenserne og etablere fransiskanerne i Gascogne i Frankrike. Det første av disse klostrene ble åpnet i Cahors i området Guyenne i Sør-Frankrike, og han kalles derfor også noen ganger Kristoffer av Cahors. Han lyktes med å etablere fransiskanerne i hele regionen.
Han døde den 31. oktober 1272 i Cahors i Gascogne i høy alder, hans biograf sier at han var 100 år gammel. En biografi ble skrevet kort etter hans død av Bernardo da Bessa, en medbror i klosteret i Cahors. Det er stor debatt om han virkelig arbeidet som sogneprest før han ble fransiskaner, for det finnes ikke noe tidlig bevis som underbygger dette, og hans kult ser ut til å ha blitt etablert i Cesena først på 1700-tallet.
Hans relikvier ble ødelagt i 1580 da hugenottene brente ned klosteret i Cahors, og Bollandistene syntes ikke det var nok bevis på en kontinuerlig kult til å betrakte ham som salig. Men en undersøkelsesprosess ble innledet i 1902, og som et resultat av denne ble han saligkåret den 12. april 1905 ved at hans kult ble stadfestet av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er dødsdagen 31. oktober, men 25. oktober nevnes også.