Den hellige Kyrillos av Turov ble trolig født på begynnelsen av 1100-tallet i Turov nær Minsk i dagens Hviterussland. Han var en fremstående hierark og predikant i det pre-mongolske Russland, men praktisk talt ingen detaljer fra hans liv er bevart, siden det ikke finnes noen tidlig biografi og siden han ikke opptrer i krønikene fra den tiden. Han ble først munk i klosteret Ss Boris og Gleb i Turov og levde deretter en tid som rekluser (innemurt munk) i et tårn, hvor han ble oppsøkt av mange pilegrimer som søkte hans åndelige råd. I 1174 ble han valgt til biskop av Turov, men vi vet ingen ting om hans administrasjon av bispedømmet.
Kyrillos' fremragende ry kommer av hans skrifter. Det er bevart 12 av hans prekener, 24 bønner som han skrev, en «Formaning om det monastiske liv» og en botsbok. Disse viser at han var en ivrig forkjemper for den bysantinske teologi og tradisjoner, «en eksponent for den greske tradisjonen på russisk jord», men det er ikke klart hvor mye gresk han kunne lese, og hans direkte kjennskap til de viktige greske kirkefedrene kan ha vært begrenset.
Han var den mest lærde bibelforsker i den russiske kirken på den tiden og «et unikt eksempel på teologisk hengivenhet i det gamle Russland». Men hans tolking av skriftene var ofte alt for allegorisk. I de asketiske idealene han fremmet gikk han inn for åndelige botsøvelser gjennom ydmykhet. Det var imidlertid som forkynner han var mest berømt, og han fikk kjælenavnet «den russiske Krysostomos». Han brukte en oratorisk stil som noen ganger er kritisert for å være for retorisk og for at hans prekener hadde lite forbindelse til det daglige liv. Hans bønner er mer likefremme og er stort sett dominert av forfatterens syndefullhet og behov for tilgivelse.
Kyrillos vendte tilbake til sitt kloster i 1179, og døde der tre år senere, i 1182. Hans minnedag er 28. april, men hans navn står ikke i Martyrologium Romanum.