Den hellige Kyriakos (lat: Cyriacus) ble født en gang på 500-tallet, men vi vet ikke nøyaktig når og heller ikke hvor. Han ble prest og økonom for kirken Hagia Sofia i Konstantinopel. Etter at patriark Johannes IV Nesteutes («Fasteren») døde den 2. september 595, ble Kyriakos i slutten av 595 eller i begynnelsen av 596 valgt til ny patriark av Konstantinopel. Han oversendte til den hellige pave Gregor I den store (590-604) beskjed om sitt valg samt en trosbekjennelse. I likhet med sin forgjenger gjorde han krav på tittelen «økumenisk patriark», og han holdt fast på dette kravet til tross for motstand fra Roma.
Kyrillos hadde kronet keiser Fokas, som hadde kommet til makten etter en soldatoppstand den 23. november 602. Uredd forsvarte han overfor keiseren den kirkelige asylretten, da denne ville drepe enken etter den myrdete keiser Flavios Tiberios Maurikios (582-602) og hennes døtre i kirken Hagia Sofia. I striden rundt konsilet i Kalkedon og gjennomføringen av de dogmatiske spørsmålene som var vedtatt der, var Kyriakos i likhet med keiser Maurikios helt på ortodoksiens side. Kyriakos hadde embetet som patriark i elleve år frem til sin død den 29. oktober 606. I denne perioden hadde Kirken fred. Han ble etterfulgt av den hellige patriark Thomas I (607-10). Hans minnedag er i vest 27. oktober, mens grekerne minnes ham på dødsdagen 29. oktober.
Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, Infocatho, Bautz - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. november 2012