De hellige Kyros og Johannes av Alexandria (d. 303)

De hellige Kyros (gr: Κυρος; lat: Cyrus, Cher, Abbacyrus; i den koptiske kalenderen kalt Abba-Cher) og Johannes ble født på 200-tallet. De var martyrer i Alexandria i Egypt, men de viktigste data om de to martyrene er svært vage og generelle og basert på usikre bevis. Vi kjenner dem først og fremst fra tre korte avhandlinger av den hellige Kyrillos av Alexandria.

Ifølge disse beretningene var Kyros fra Alexandria og var medisinkyndig. Men han konsentrerte seg mer om å helbrede pasientenes sjeler, og han omvendte mange hedninger til kristendommen. Rommet hvor Kyros mottok kunder, er inkorporert i kirken «De tre guttene» i Alexandria.

Da man av den grunn ville ta ham til fange, flyktet han til Arabia, hvor han ble munk i et kloster ved Rødehavet. Han ble så berømt på grunn av sin legekunst og sine mirakler at det helt fra Edessa i Mesopotamia (i dag Urfa i Sørøst-Tyrkia) kom en soldat ved navn Johannes til ham og levde et hellig liv sammen med ham. Johannes hadde høy rang i hæren før han ble Kyros’ ledsager i det asketiske liv. Denne legenden oppsto utvilsomt på grunn av de miraklene han etter sin død utførte i Menouthis og som økte hans rykte som en helbreder.

En dag hørte Kyros og Johannes at fire kristne fra Kanopus ved Alexandria var blitt arrestert, nemlig den hellige Athanasia og hennes tre døtre Theoktista (Theoctista, Theopista) (15), Theodota (Theodora) (13) og Eudoxia (Theodoxia, Theodosia) (11). De dro da til Kanopus for å oppmuntre dem til å stå fast i deres tro. Men da hedningene forsto at de var kristne, ble de selv arrestert og dømt til døden sammen med de fire kristne. De gjennomgikk grusom tortur for øynene på de fire kvinnene, og deretter ble de fire kvinnene også torturert. Til slutt ble Kyros og Johannes halshogd. Kvinnene ble halshogd noen dager senere, den 31. januar 303. Det skjedde under keiser Diokletian (284-305) eller under keiser Konstantin den stores medkeiser Maximinus Daza (305-13) [eg Gaius Valerius Galerius Maximinus, opprinnelig Daia, vanligvis kjent som Maximinus Daia eller Daza]. Kyros og Johannes ble gravlagt i Markus-basilikaen i Alexandria.

I Menouthis, noen kilometer fra Kanopus, var det et tempel til ære for gudinnen Isis, som ble høyt æret i området. De kristne ødela tempelet og bygde en kirke til ære for evangelistene, men det var ikke nok til å ødelegge restene av hedenskap og den gamle kulten for Isis Medica, den legende Isis, som fortsatt florerte i Menouthis. For å oppnå dette bygde den hellige Kyrillos av Alexandria (ca 376-444) en helligdom til ære for Kyros og Johannes, og han ville overføre deres relikvier dit. Han åpnet graven og den 28. juni 414 transporterte han høytidelig levningene til Menouthis (Menuthi). Under seremonien talte Kyrillos flere ganger, og hans ord er bevart. Notisene om denne helligdommen fra midten av 400-tallet viser at Kyrillos’ mål ikke ble nådd, og det krevdes langt mer kraftfulle tiltak for å ødelegge hedenskapen.

Kirken ble et svært godt besøkt valfartsmål, og det ble meldt om førkristne skikker der som lignet svært på «inkubasjon»: At et sykt menneske sov i helgenenes kirke i håp om å få en drøm som kunne føre til helbredelse. Dette er en skikk kjent fra ikke-kristne religioner, blant annet i hedensk tid i Dioskurenes tempel på Forum Romanum, og fra helligdommer viet til andre kristne helgener.

Kirken fikk stor betydning på 500-tallet på grunn av helbredelsene som fant sted der og som ga Kyros og Johannes navnet anargyroi, det vil si undergjørere som hjalp mennesker «uten sølv», det vil si uten betaling. Kirken ble på samme tid en av de mest kjente helligdommene i øst, i konkurranse med kirken for de hellige Kosmas og Damian i Konstantinopel. Om natten lå de syke på gulvet i kirken. Kjettere som også strømmet til, fikk ikke slippe til før de vendte tilbake til Den katolske kirke.

Tidlig på 600-tallet begynte den hellige Sofronius av Jerusalem, en venn av Johannes Mosco og den hellige Johannes almissegiveren (ca 560-619), å miste synet, og han ga opp håpet om å få noe hjelp fra legene, så han besøkte graven til Kyros og Johannes i Menouthis og ble helbredet gjennom de to helliges forbønn. Takknemlig skrev han en samling av sytti mirakler som var skjedd ved deres grav i Menouthis, og det siste var en beretning om hans egen helbredelse. Sofronius oppgir navnene til overlevende og kjenner til noen votivgaver, men ofte aksepterer han bevisene med ekstrem godtroenhet. Navnet Abukir er fortsatt det beste vitnesbyrd om kulten for disse martyrene i området som har erstattet Menouthis. Abukir er en korrumpering av det arabiske navnet på abbed Kyros. Vi vet ikke nøyaktig når helligdommen ble lagt i ruiner, men sannsynligvis skjedde det ved begynnelsen av den arabiske invasjonen.

Kyros og Johannes minnes i Martyrologium Romanum den 31. januar, samme dag som Athanasia og hennes tre døtre. På samme dag minnes de av grekerne, som i sine bøker har mange opplysninger om deres liv og mirakler blandet med legender. Synaksariene i Konstantinopel nevner sammen med de to helgenene de nevnte Athanasia, Theodosia, Theoctista og Eudoxia. De ble høyt æret i Egypt og østkirken generelt. Grekerne feirer også gjenfinningen og translasjonen av deres relikvier den 28. juni. I dag er deres relikvier i jesuittkirken Gesù nuovo i Napoli.

Det er trolig at Kyros og Johannes, som opprinnelig ble beskrevet som henholdsvis munk og soldat, først etter sin død ble kjent som anargyroi, det vil si leger som ikke tok betalt fra fattige, eller thaumatourgoi anargyroi, «undergjørende pengeløse». Menouthis er nå kjent som Abukir (Abu Qir), fra gresk Abba Kuros, som betyr «far Kyros». Det var der admiral Nelson vant sin store seier i 1798.