Den salige Louise Albertoni (1473-1533)

Den salige Louise Albertoni [degli Albertoni] (it: Ludovica) ble født i 1474 i Roma i Italia. Hun var datter av Stefano Albertoni og Lucrezia Tebaldi, begge fra fremtredende romerske familier. Faren døde mens hun var svært ung, og moren giftet seg igjen og overlot Louise til å bli oppdratt av en bestemor og deretter av to tanter. Hun giftet seg med Jakob de Citara (it: Jacopo), en rik ung adelsmann, og de fikk tre døtre. De levde i et lykkelig ekteskap til mannen døde tidlig i 1506.

Etter mannens død ble Louise fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF), og hun viet resten av sitt liv til bønn og veldedig arbeid. Hun kvittet seg med all jordisk rikdom og brukte alle sine penger på de fattige, og det i en slik grad at hun til slutt selv måtte motta hjelp fra sin familie for å klare seg. I likhet med Margery Kempe gråt hun voldsomt ved tanken på Kristi lidelse, og det så mye at det blir sagt at hun nesten mistet synet. Det fortelles også om visjoner, ekstaser og levitasjoner som hun opplevde.

Hun døde den 31. januar 1533 i Roma, og det ble meldt om mange helbredelser ved hennes grav. Hun ble saligkåret den 28. januar 1671 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Klemens X (1670-76). Hennes relikvier ble identifisert den 17. januar 1674, da de ble plassert i en praktfull marmorgrav i kirken San Francesco a Ripa i Roma, hvor den berømte Giovanni Lorenzo Bernini i 1675 laget en liggende marmorstatue av henne i ekstase. Hennes minnedag er dødsdagen 31. januar, men 28. februar nevnes også. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.