Skytshelgen for farmasøyter og for kongregasjonen Regelbundne klerikere av Guds Mor av Lucca
Den hellige Johannes Leonardi (it: Giovanni) ble født rundt 1541 (Migne) eller i 1543 (Butler) i byen Diecimo ved Lucca i republikken Lucca, nå i kommunen Borgo a Mozzano i provinsen Lucca i regionen Toscana i Midt-Italia. Han var den syvende og yngste av barna til Johannes Leonardi og Johanna Lippi i en småborgerlig familie av bønder som var beskjedne landeiere. Foreldrene sendte ham rundt 1550 til Lucca for å lære seg apotekeryrket. Det er beundringsverdig at ynglingen, uten familiens kontroll og med penger i hendene, ikke falt for det «glade livet». Tvert imot, under ledelse av dominikaneren Bernardini grunnla han en katolsk ungdomsforening eller legbrorskap med et dypere åndelig liv som målsetting. Disse såkalte Colombini forpliktet seg til å leve som autentiske kristne og bistå de fattige og pilegrimer. Deres spiritualitet lå Savonarola nær. Johannes søkte om å få tre inn i fransiskanerordenen, men han ble ikke antatt.
Johannes’ far døde da sønnen var 25 år gammel, og frem til da følte han seg forpliktet til å fortsette på den yrkesveien som foreldrene hadde staket ut for ham. Men nå kunne han handle fritt. Han hadde prestekall, og som 26-åring forlot han apoteket etter råd fra sin åndelige veileder, for å begynne på kirkelige studier. Etter å ha gjennomgått de nødvendige studiene, ble han presteviet som trettiåring den 22. desember 1572 (noen kilder sier 1571). Han viet seg til katekese for barn og ungdommer. Han var aktiv i hospitalene og fengslene i byen og samlet rundt seg en gruppe av unge legmenn for å hjelpe seg i arbeidet. For å gi kontinuitet til hans initiativ, grunnla Johannes i 1571 «Selskapet av den kristne Lære» for utdanning av de unge. Selskapet ble drevet av legfolk, med regulære vedtekter godkjent av biskopen, og det spredte seg til andre italienske byer som Pescia, Pistoia, Siena, Napoli og Roma. I Lucca var han i tillegg engasjert i å fremme praktiseringen av førti timersandakten og hyppig kommunion.
Johannes satte seg fore å sette reformene fra Trient-konsilet ut i livet. Han mente at Kirken på denne tiden gjennomgikk en stor krise, og at bare en tilbakevending til de kristne grunntrekkene kunne redde den. Som resultat ga biskopen ham i oppgave å preke i alle kirkene i Lucca. Hans anstrengelser var svært viktige, for noen av de ledende familiene i Lucca var under innflytelse av tidlige italienske reformatorer som Peter Martyr Vermigli og Bernardin Ochino, og deres lære om Treenigheten, Eukaristien og Kirkens natur hadde vært ytterst uortodoks.
Biskopen betrodde Johannes kirken San Giovanni, og der kunne han virkeliggjøre sin drøm om en skole med kurs i den katolske troslæren som den var definert på konsilet i Trient. Denne første «folkehøyskolen» gjorde ham kjent, og mange venner sluttet seg til virksomheten. Biskopen ga ham også en prebende ved kirken Santa Maria della Rosa, og han fikk også et stort hus ved siden av kirken. I dette huset grunnla Johannes den 1. september 1574 en kongregasjon med enkle løfter som kalte seg «De reformerte prester» for å drive sjelesorg og skoler for de fattige. For å unngå inntrykket av at de sympatiserte med protestantene, endret de i 1614 sitt navn til «De regelbundne klerikerne av Guds Mor» (Ordo Clericorum Regularium Matris Dei – OMD). De kalles også Leonardini etter grunnleggeren. Han startet opp med to ledsagere.
Som regel for sin raskt voksende flokk, skrev Johannes ned bare ett ord: Lydighet. Kongregasjonen levde i bønn og kontemplasjon, men forkynte også for folket med iver og suksess og fikk dem bort fra farlige fornøyelser, og han væpnet dem også mot vranglæren og ivret for en hyppig bruk av sakramentene. Snart kunne biskopen kalle disiplene som «sitt bispedømmes apostler». Men av en eller annen grunn var dette tiltaket upopulært i Lucca, og det oppsto mistanke om at Johannes var en agent for inkvisisjonen. Hele bakgrunnen er ikke kjent, men man begynte å fryse ham ut i en slik grad at han forlot skolen ved Santa Maria della Rosa og flyttet til kirken Santa Maria Cortelandini, som han med stør møye hadde skaffet seg.
I dette nye hjemmet fikk han den 8. mars 1583 offisiell anerkjennelse av sin kongregasjon fra biskop Alessandro Guidiccioni av Lucca med godkjennelse av pave Gregor XIII (1572-85). I 1583 ble ordenens første generalkapittel holdt, hvor Leonardi ble valgt til generalsuperior. Han tok navnet Johannes av Guds Mor som ordensnavn. Han dro til Roma for å få godkjennelse av statuttene som ble godkjent av biskopen i 1584. Men i løpet av hans fravær ble det igangsatt en rasende svertekampanje mot ham av stormennene i byen. Egget av noen prester og kjettere utstedte de et dekret som forviste ham for alltid som en fiende av fedrelandet, tiltalt for å forstyrre den offentlige orden og ikke å respektere autoritetene.
En undersøkelse som Johannes ba om for å fastslå de påståtte lovbruddene, ble resultatløs, men forfølgelsen av ham fortsatte. Selv enkelte medlemmer av hans kommunitet kom i konflikt med hverandre, men han viste alltid storsinnethet og nestekjærlighet overfor sine forfølgere. I Roma, hvor han forble i eksil i noen år, ble han beundret av kurien for hans kvaliteter som prest og for konsistensen i hans oppførsel. Han flyttet moderhuset fra Lucca til Roma. Der bodde han resten av sitt liv, og trengte til og med pavelig beskyttelse for å besøke Lucca.
Men hans arbeid ga god frukt andre steder i Italia. I Brescia grunnla han en kommunitet av jomfruer av Guds Mor og en annen bestående av prester, som senere forente seg med barnabittene. Han måtte også i lang tid lede kirken i Siena og var bispedømmeadministrator av Aversa i kongeriket Napoli. Hans kongregasjon ble endelig formelt godkjent den 13. oktober 1595 av pave Klemens VIII (1592-1605) i brevet Ex quo divina majestas. Under pave Paul V (1605-21) slo den seg en kort tid sammen med «De regelbundne klerikerne for Religiøse Skoler», i daglig tale piarister. I Kongregasjonen ble opphøyd til en religiøs orden den 3. november 1621 av pave Gregor XV (1621-23), og medlemmene fikk tillatelse til å avlegge høytidelige løfter.
Johannes fikk hjelp av de hellige Filip Neri og Josef Calasanz og den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker. Filip Neri ga ham lokaler i kirken San Girolamo della Carità (sammen med ansvaret for sin katt!) og oppmuntret ham til å sende medlemmer av kongregasjonen som misjonærer til fremmede land. Filip introduserte ham for pave Klemens VIII, og disse ga ham i 1592 i oppdrag til å avgjøre en delikat situasjon som var oppstått i helligdommen for Madonna dell’Arco i bispedømmet Nola om forvaltningen av tilbudet til pilegrimene.
Pave Klemens VIII ga Johannes flere delikate oppdrag der det trengtes et kjærlighetsfullt menneske, blant annet reformerte han forskjellige kongregasjoner, blant annet munkene i Vallombrosa og Monte Vergine i 1595. Han stengte klostre med færre enn tolv medlemmer og andre lanserte ensartede regler for mat, klær og møbler i samsvar med fattigdomsløftet. I tillegg eliminerte han legmenns forstyrrelser i livet til klosterkommunitetene. I alle klostrene lyktes han i å gjeninnføre de opprinnelige ordensidealene. Paven beordret ham til å dra til Lucca for å besøke sine disipler, som han oppfordret til nestekjærlighet og til overholdelse av konstitusjonene.
Pave Klemens VIII ga med brevet Apud Sanctum Marcum av 14. august 1601 til Leonardi og hans kongregasjon kirken og sognet Santa Maria in Portico i Roma, med ikonet av Beata Vergine Maria Romanae Portus Securitatis. Der introduserte han straks en regulær undervisning i den kristne lære. Der etablerte han kongregasjonens generalkurie, som i 1662 skulle overføres til Santa Maria in Campitelli. Han ble også valgt til åndelig veileder for klosteret til Cappuccine di San Urbano («kapusinersøstre av St Urban»), og ved klosteret til Oblate di Santa Francesca Romana («oblater av St Fransiska av Roma»). Han ble også sendt på en visitas til Chierici regolari delle Scuole Pie (scolopi) («regelbundne klerikere av fromme skoler») (piarister), og han ble venn av deres grunnlegger, den hellige Josef Calasanz (1556-1648).
Mellom 1607 og 1608 planla han sammen med den spanske prelaten Juan Bautista Vives y Marja og jesuitten Martin de Funes en kongregasjon av prester som hadde som hovedmål å drive kristen propaganda blant de vantro. Dermed ble det i 1603 født et misjonskollegium for utdannelse av prester fra misjonslandene. Grunnleggelsen ble fullført av pave Urban VIII (1623-44) som Collegium Urbanum de Propaganda Fide, som Johannes regnes som medgrunnlegger av. Men deres planer om å grunnlegge et misjonsselskap ble ikke noe av. Samme år ville Filip Neris venn kardinal Baronius, som var blitt utnevnt til kardinalprotektor for kongregasjonen, ha ham gjenoppnevnt som kongregasjonens generalsuperior, til tross for motstand fra stormennene i Lucca, som fortsatt var fiendtligsinnet overfor ham fordi de trodde at Leonardi var en utsending fra inkvisisjonen som de ikke ønsket i Lucca.
Johannes levde sine siste år i Roma. I 1609 brøt det ut en pestlignende sykdom i Roma, som krevde tallrike ofre (noen kilder kaller det en influensaepidemi). Epidemien nådde også Johannes’ disipler, og han sto trofast ved sine syke brødres side. I august ble han også selv syk, og han døde den 9. oktober 1609, 68 år gammel. Han ble først gravlagt i kirken Santa Maria in Portico. Etter initiativ av kardinalen av York ble hans levninger i 1662 flyttet til Santa Maria in Campitelli (hans titularkirke som kardinal), som ble ordenens generalat.
Johannes fremmet førti-timers-andakten og gikk inn for hyppig kommunion. I tillegg til en praktisk håndbok om prekener i 1574 skrev han et betydelig antall verker om ulike teologiske emner og pamfletter om barns og foreldres plikter, men svært lite ble publisert. Da han døde, hadde ordenen to hus, et i Lucca og et i Roma. Tre andre ble åpnet på 1600-tallet.Hans kongregasjon forble liten etter et bevisst valg, og den omfattet aldri mer enn 125 kirker i Italia og bare en grunnleggelse utenfor landet, og den er nesten ukjent utenfor Italia.
I 1701 ble Leonardis «heroiske dyder» anerkjent av pave Klemens XI (1700-21) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Han ble saligkåret den 10. november 1861 (dokumentet (Breve) var datert den 9. juli 1861) av den salige pave Pius IX (1846-78) i Peterskirken. Pave Leo XIII (1878-1903) bestemte i 1893 at hans navn skulle settes inn i Martyrologium Romanum, noe som til da ikke hadde skjedd med salige, med unntak av paver. Han ble helligkåret den 17. april 1938 av pave Pius XI (1922-39). I helligkåringsbullen ble Johannes Leonardi kalt en av de største apostlene i den katolske reformasjonens århundre. Hans minnedag ble satt inn i den universelle kalenderen i 1941. Gjennom dekretet Percrescente incolarum fra kardinalvikar Francesco Marchetti Selvaggiani av 25. april 1951 ble kirken San Giovanni Leonardi reist ved Piazza dei Cigni i Roma.
Den 8. august 2006 proklamerte Liturgikongregasjonen (Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen) etter fullmakt fra pave Benedikt XVI (2005-13) Johannes Leonardi til skytshelgen for farmasøyter. Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er fortsatt dødsdagen 9. oktober:
Sancti Ioánnis Leonardi, presbýteri, qui Lucæ in Etrúria quam artem exercúerat apothecáriam deséruit, ut sacerdótio initiarétur. Inde ad púeros doctrína christiána docéndos, ad vitam apostólicam cleri instaurándam et ad fidem christiánam ubíque propagándam Ordinem Clericórum Regulárium, póstea Matris Dei nuncupátum, instítuit, quaprópter multas suscépit tribulatiónes, et Romæ fundaménta iecit Collégii de Propagánda Fide, ubi labórum póndere fractus plácide óbiit.
Den hellige Johannes Leonardi, prest, som i Lucca forlot sitt yrke som apoteker for å bli prest. Han grunnla ordenen for regelbundne klerikere, senere kalt Guds Mor, for undervisning i den kristne lære til barn, fornyelse av klerikernes apostoliske liv og spredningen av den kristne tro i hele verden, og han måtte stå overfor mange prøvelser. I Roma la han grunnlaget for Propaganda Fides kollegium, og døde i fred i denne byen, utmattet av vekten av sitt arbeid.
I kunsten fremstilles han med ordensdrakt mens han skriver ordensregelen. På noen steder avbildes han med en Maria-visjon. I generalaudiensen den 7. oktober 2009 foreleste pave Benedikt XVI om St Johannes Leonardi, skytshelgen for farmasøyter, i anledning 400-årsdagen for hans død den 9. oktober 1609.
Kilder: Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Lodi, Butler (X), Benedictines, Delaney, Bunson, Engelhart, Schnitzler, Schauber/Schindler, Dammer/Adam, Index99, MR2004, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. januar 1999 – Oppdatert: 19. september 2016