Skytshelgen for Østerrike
Den hellige Leopold (lat: Leopoldus) ble født ca år 1073 i Gars eller Melk i Østerrike. Han stammet fra Babenberger-slekten og var sønn av markgreve Leopold II av Østerrike og barnebarn av keiser Henrik III. Han fikk sin utdannelse hos den salige biskop Altmann av Passau i klosteret i Melk. Han etterfulgte sin far som fjerde markgreve av Østerrike i 1096, og i 1106 giftet han seg med enken etter Fredrik av Hohenstaufen, Agnes, datter av keiser Henrik V. Hun var like from som ham. De fikk 18 barn, hvorav 11 overlevde barndommen. Av dem var seks sønner, blant dem den senere mektige biskop og kronikør Otto av Freising og biskop Konrad II av Salzburg. Ved investiturstriden sto han trofast ved pavens side til tross for sin egen tilknytning til keiserhuset og kalte seg stolt "filius sancti Petri" - St. Peters sønn. Hans lærer Altmann var en av de ledende personlighetene i pave Gregor VIIs parti. To ganger forsvarte han landet mot ungarske angrep. Men Leopold var bemerkelsesverdig fri for ambisjoner, og i 1125 avsto han fra den tyske keisertrone han ble tilbudt av de tyske fyrstene etter Henrik Vs død.
Leopold flyttet sitt sete fra Melk til en høyde ikke langt fra Wien (Leopold-høyden) og bygde i 1113 et kloster i tilknytning til denne "nye borgen" - Niwenburc og utstyrte det rikt. Først var det et verdslig kollegiatsstift, men i 1133 kalte Leopold Augustinerkorherrer dit. Dette ble til Klosterneuburg, som fortsatt består. Også klosteret for augustinerkanonisser ved siden av kan ha vært fra samme tid. Etter legenden hadde himmelen vist Leopold stedet hvor klosteret skulle legges. I 1114 la Leopold også grunnsteinen for den mektige stiftskirken i Klosterneuburg, som ennå i dag, selv om den flere ganger er uheldig restaurert, er en av Østerrikes største severdigheter. Leopold grunnla også kirker og tallrike andre klostre hvorav to ennå består i tillegg til Augustinerkorherrestiftet Klosterneuburg: Heiligenkreuz (cisterciensere) fra 1133 og Klein-Mariazell (benediktinere) fra 1136. Han utstyrte også mange eksisterende klostre rikt. Klosteret Melk stilte han under paven i 1110.
Etter en jaktulykke døde han den 15. november 1136, sju år før sin kone Agnes. Han ble bisatt i kapittelsalen i Klosterneuburg. Hele folket sørget, og graven ble raskt et valfartsmål. Ved graven ble syke som påkalte ham friske, og døde skal ha blitt vekket tilbake til livet.
Pave Innocent VIII kanoniserte ham i 1485, og i 1663 ble han opphøyet til skytshelgen for Østerrike av keiser Leopold I, som æret ham svært høyt. Som Østerrikes skytshelgen ble han spesielt anropt 20 år senere, i 1683, da tyrkerne sto ved Wien. Han kalles også Leopold den Gode eller Leopold den Fromme. Hvert år settes på hans festdag relikviene ut i kirken i Klosterneuburg i et sølvskrin; hodet hans er smykket med en hertugs lue.
Hans minnedag er 15. november. Hans navn står i Martyrologium Romanum.
Leopold blir fremstilt i rustning med fane og kirkemodell, også med to brødkurver for fattige.