Litauens apostel; skytshelgen for Litauen, Galicia og Polen; for Warszawa
Den salige Ladislas (pl: Wladyslaw) ble født rundt 1440 i Gielniów i bispedømmet Gniezno i Polen. Han fikk sin utdannelse ved universitetet i Warszawa og sluttet seg der i 1462 til fransiskanerordenens observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFMObs) eller den hellige Johannes av Capestranos reform. Han var guardian ved ordenens kloster i Kraków da han i 1487 ble valgt til ordenens provinsial, et embete han hadde til september 1480. Han ble valgt til provinsial for en ny periode den 24. juni 1496, og han reviderte også konstitusjonene, som ble godkjent av generalkapitlet i Urbino i 1498.
Som provinsial sendte han en nøye utvalgt gruppe av fransiskanske misjonærer til Litauen, og innprentet dem at personlig hellighet måtte gå foran forkynnelsen av evangeliet. Som en konsekvens av denne misjonen ble mange skismatikere forsonet med Kirken og mange hedninger omvendt. Ladislas var selv en utrettelig, glødende og veltalende predikant og var svært etterspurt da han var guardian i Warszawa. Disse årene var spesielt betydelige for hans prekener om Kristi lidelse og hans feiring av den i fromme hymner. Disse ble hovedsakelig sunget ved kveldsgudstjenester. Han reiste også på kryss og tvers i Polen for å evangelisere landet.
I 1498 sto Polen overfor en invasjon fra tatarer og tyrkere, som hadde slått sammen sine hærer som ble anslått til 70.000 menn. Ladislas satte i gang en bønnekampanje basert på håp om Guds frelse. Inntrengerne hadde slått leir mellom elvene Prut og Dnestr, og der ble de fanget fordi begge elvene på ekstraordinært vis gikk over sine bredder. Oversvømmelsene ble fulgt av intens frost og snøstormer. Tusenvis ble drept i disse naturkatastrofene, og enda flere av den polske hæren ledet av prins Stefan. Seieren ble av polakkene tilskrevet Ladislas' forbønn.
I september 1504 ble Ladislas valgt til guardian for klosteret i Warszawa. Ladislas hadde et stort ry som en bønnens mann. Han opplevde levitasjoner i sitt kloster, og på sin siste Langfredag ble han løftet opp i luften mens han prekte og ble hengende der som om han var korsfestet. Han sank sakte ned på golvet, men var så svak at han ble båret til sykestuen og døde en måned senere, den 4. mai 1505.
Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 11. februar 1750 av pave Benedikt XIV (1740-58). [Kildene Butler's Lives of the Saints, Attwater/Cumming og Benedictines skriver at han ble saligkåret i 1586, det vil si under pave Sixtus V (1585-90)]. Den 19. august 1753 ble han utnevnt til skytshelgen for Litauen og Polen og for Warszawa. Hans minnedag er dødsdagen 4. mai, men 25. september og 21. mai nevnes også.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (III), Benedictines, Schauber/Schindler, Index99, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, users.bart.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Opprettet: 2000-05-30 22:11 - Sist oppdatert: 2006-04-24 10:44