Skytshelgen mot slanger, for Meung-sur-Loire, Bucy-Saint-Liphard, Oinville-Saint-Liphard, Terminiers, Saint-Lyphard og Villetaneuse
Den hellige Lifardus (Lifard, Lifiard, Lifart, Lifhard, Lifhart, Lipard, Liphardus, Liphard, Liphart, Libhard, Lyphard, Leofard, Laifardus, Leifardus, Leofardus) ble født sent på 400-tallet (rundt 492? andre kilder sier 477) i Orléans i Gallia Lugdunense, nå i departementet Loiret i regionen Centre-Val de Loire i Frankrike. Han kom fra en fornem familie og ble en fremstående advokat i Orléans.
Han var fetter av Klodvig (fr: Clovis), guvernør av Orléans. Han skal ha vært bror av en hellig munk ved navn Leonard, men det er litt tvil om hvilken. Ifølge den tyske karteuseren og hagiografen Laurentius Surius OCart (Lorenz Sauer) (1523-78) og andre var Lifardus bror av den hellige Leonard av Limoges (av Noblac) (ca 494-559?), mens bollandistene i Lifardus’ biografi den 3. juni viser at han var bror til den hellige eremitten Leonard av Corbigny eller Vandœuvre (Vendopera). Andre igjen mener at han var bror til den hellige abbed Maximin av Micy (den eldre) (ca 470-ca 520).
Lifardus tjente i mange år som en rettferdig og rettskaffen dommer. Han utførte sine plikter svært samvittighetsfullt, men det hindret ham ikke i også å utvikle seg åndelig. Han ba regelmessig alle deler av officiet, enten offentlig eller privat, og han tok flittig del i sakramentene. Da han var 48 år gammel, trakk han seg rundt 540 seg tilbake fra sitt yrke og ble diakonviet. Han var så fylt av ærefrykt i Guds nærvær at når han deltok i messen, så han ut som en engel ved alteret.
Men hans kjærlighet til bot og hellig kontemplasjon vokste seg så sterk at han følte seg kalt til å trekke seg fullstendig tilbake fra verden for å hengi seg til et liv som eremitt på et sted som het Meun eller Mehun (Magdunum) (nå Meung-sur-Loire) ved elven Loire, hvor det tidligere sto et slott som vandalene ødela og jevnet med jorden. Hans hellige disippel Urbicius ledsaget ham. Sammen bygde de eneboerhytter av kvister og siv hvor de levde et liv i bot. De levde av vann og brød, deres klær var av grov og hårete sekkelerret som ble holdt sammen av et belte, de våket om natten og var i konstant bønn. Han skrev en latinsk historie om korstogene i prosa, og om erobringen av England på vers.
Da biskop Markus av Orléans (541-49), som da residerte i Cleri, ble vitne til Lifardus’ dyder, presteviet han ham og tillot ham å grunnlegge et kloster på stedet for eneboerhyttene i Meung. Der ble han klosterets første abbed. Kommuniteten vokste i størrelse og dyder på grunn av at de mange miraklene som Lifardus utførte, trakk andre til ham. Han så sjelen til den hellige abbed Theodemir av Micy (d. 585) bli brakt opp til himmelen, ledet hans begravelse og ga Micy sin hellige disippel Maximin (fr: Mesmin) som ny abbed. Men Lifardus skal ha dødd tyve år før Theodemir, så det er en kluss med årstallene her.
Lifardus døde i 565, 73 år gammel. Etter hans død overtok hans disippel Urbicius som klosterets andre abbed. Biskop Markus av Orléans holdt hans begravelse i Meung og stadfestet Urbicius i embetet som abbed. Lifardus’ grav ble forherliget gjennom mange mirakler som skjedde med stumme, døve og andre syke. Over graven ble det bygd et kapell, som senere ble erstattet av en kollegiatskirke. En kirke i Orléans og flere i nærheten er vigslet til hans minne.
I 1068 ble Lifardus’ kloster overtatt av kanniker og direkte avhengig av biskopen av Orléans. Den 14. oktober 1104 ble hans levninger skrinlagt (elevatio) i klosterkirken, som på denne tiden var vigslet til ham. Det fortsatte å skje mirakler ved graven. Det skjedde en identifisering av hans levninger i sognekirken i Meung i 1865. Han er den tradisjonelle skytshelgenen for Meung-sur-Loire (Loiret), Bucy-Saint-Liphard (Loiret), Oinville-Saint-Liphard (Eure-et-Loir) og Terminiers (Eure-et-Loir), alle i bispedømmet Orléans, for Saint-Lyphard (Loire-Atlantique) i bispedømmet Nantes og for Villetaneuse (Seine-Saint-Denis) i bispedømmet Paris, hvor flere påfølgende kirker var vigslet til ham helt fra 1200-tallet. I Jean de Meun(g)s del (ca 1275) av Roman de la Rose, sverger den gamle kvinnen ved Lifardus i linje 13160: «par saint Lifart de Meün!»
Munkene var aktivt involvert i nyrydning og planting av vinstokker. Men de er fremfor alt kjent for å ha oppdemmet og tørket myrene nord for Meung-sur-Loire og dermed skapt Les Mauves, som skapte en glanstid for Meung-sur-Loire takket være møllene som de bygde ved sine bredder. Legenden forteller at Lifardus ved hjelp av sine bønner og sin stav drepte en drage eller en monsterslange som terroriserte innbyggerne i området. Legendene om Saint Dié (Deodatus av Nevers) (ca 590-ca 680) og Saint-Mesmin (Maximin av Micy) er svært lik denne ved at begge disse hellige mennene også bekjempet monsterslanger.
Lifardus fremstilles i kunsten som en abbed som kneler i ekstase med en drage ved siden av seg. Han kan også ses som en eremitt foran sin hule mens han kjemper mot en drage med sin stav. Legenden sier at dragen blokkerte Lifardus’ vei til en fontene. Et slikt bilde er vanligvis en metafor for at helgenen nedkjemper det onde som holder ham borte fra Gud. Han påkalles mot slanger.
Hans biografi (Vita) synes å ha blitt skrevet på 800-tallet, og den er hovedsakelig legendarisk og av tvilsom historisk verdi, men den er elegant skrevet. Lifardus’ minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er 3. juni, samme dag som disippelen Urbicius (som ikke nevnes i martyrologiet).
Magdúni ad Lígerim in território Aurelianénsi item Gálliæ, sancti Lifárdi, presbýteri, qui ibídem solitáriam duxit vitam.
I Meung-sur-Loire i området Orléans også i Frankrike, den hellige Lifardus, prest, som levde et liv som eremitt på dette stedet.
Lifardus står Martyrologium Hieronymianum under 3. juni, og derfra gikk notisen inn i martyrologiene til den salige Rabanus Maurus av Mainz (ca 784-856), den hellige Ado av Vienne (ca 800-75), Usuard (d. 877) og den salige Notker Balbulus (ca 840-912) og til de romerske og benediktinske martyrologiene. Hans fest var svært utbredt i Frankrike, og den finnes i dag i Proprio for Orléans. Noen steder i bispedømmet Le Mans påkalles en St Leo Forte, som kanskje kan identifiseres med Lifardus.
Kilder: Attwater/Cumming, MR2014, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, santiebeati.it, Butler 1866, nominis.cef.fr, zeno.org, jiscmail.ac.uk - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 24. oktober 1998 – Oppdatert: 27. juli 2016