En av de 205 salige martyrene av Japan
Den salige Leonard Kimura ble født i 1575 i Nagasaki i Japan. Familien Kimura var en fremtredende katolsk familie i det gamle Japan og tilhørte kongefamilien i Firando. Da den hellige Frans Xavier SJ besøkte øya Hirado utenfor sørvestkysten av Japan i oktober 1550, var det Leonards bestefar som var den første som mottok dåpen. Det var også bestefaren som ga den store misjonæren husly. Leonards foreldre flyttet til Nagasaki, som da var i ferd med å bli et kristent senter.
Leonard gikk på jesuittenes skole og i 14 år tjente han som legkateket og reiste sammen med jesuittpatrene på deres misjonsreiser. I november 1602, da han var 27 år gammel, ble Leonard legbror i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) og tjente kommuniteten som kokk, skredder og maler. Senere tok han igjen opp sitt virke som kateket og sluttet seg til misjonærene på deres apostoliske reiser. Men i 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, men rundt 20 av dem tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.
Leonard ble også igjen i Japan. I de neste to årene arbeidet han alene og levde som en flyktning, omhyggelig med å etterlate noen spor som kunne føre til at han ble arrestert. Men da han i desember 1616 var i Nagasaki, ble han tatt sammen med en liten gruppe av kristne. Siden han var kledd som en japansk adelsmann, visste ikke de som hadde tatt ham til fange at de hadde fanget en jesuitt i sitt nett. Ved rettsaken mot ham tilbød dommeren ham de vanlige 200 sølvstykkene hvis han kunne fortelle hvor en jesuittprest holdt til, men da svarte Leonard ærlig: «Jeg vet av en jesuitt, men han er legbror og ikke prest». Da tilbød dommeren ham 100 sølvstykker for informasjoner om denne legbroren, og til det svarte Leonard rolig: «Jeg er den broderen». På grunn av denne innrømmelsen ble han sendt i fengsel.
I fengselet fant Leonard fire ledsagere, alle legmenn og alle arrestert for å ha gitt ly til prester. En av disse var hans egen svoger, den salige Andreas Tokuan, en annen var en portugiser, den salige Dominikus Jorjes, som en tid hadde gitt opphold til den salige jesuittpateren Karl Spinola. Den tredje var en koreaner, den salige Kosmas Takeya og den fjerde en japaner, den salige Johannes Shoun. Deres fengselsopphold varte i nesten tre år, og Leonard, som den kateket han var, satte i gang med å undervise fangevokterne og de ikke-kristne fangene i det fundamentale i den kristne tro. I løpet av tiden i fengselet omvendte han 96 personer og gjorde fengselet om til en katolsk kommunitet, med faste tider for bønn og meditasjon.
En gang rundt midten av november 1619 ble de fem fangene ført for guvernør Gonroku, som spurte hvorfor Leonard hadde forblitt i Japan etter at keiseren hadde forbudt det under trussel om dødsstraff. Han svarte: «Jeg ble igjen slik at jeg kunne lære dere om den sanne Gud og forkynne hans lov, og så lenge jeg lever, vil jeg aldri slutte med å gjøre det». Gonrokus svar var: «Brennes til døde under svak varme».
Om morgenen den 18. november ble de 18 fangene ført til henrettelsesstedet på en ås ved Nagasaki. På veien gikk Leonard hele tiden og ba for seg selv og sine ledsagere, og han ba Kristus og Jomfru Maria om å komme dem til hjelp i dette deres siste øyeblikk. Martyrene ble bundet til bålene, og etter at veden tok fyr og flammene begynte å reise seg, fylte Leonards stemme luften i forkynnelse av den katolske tros herlighet, som han og hans ledsagere ofret seg selv som brennoffer for. En som var til stede ved henrettelsen, forteller at rundt 20.000 mennesker var til stede. Noen fylte stranden og mange lå ute på sjøen i båter for å se på begivenheten. De ikke-kristne kom kanskje av nysgjerrighet, mens de kristne kom for å se sine brødre dra til himmelen. Aldri hadde de sett fem menn dø så glade.
Den 29. november, elleve dager etter Leonards martyrium, led også hans 20 år yngre bror, den salige legmannen Antonius Kimura, martyrdøden ved halshogging på den samme høyden. Den 10. september 1622 - den store martyriumsdagen - ble hans søster, den salige Maria Tokuan, hustru til Andreas Tokuan som døde sammen med Leonard, halshogd på samme sted, mens Leonards fetter, den salige jesuittpateren Sebastian Kimura, ble brent levende der samme dag. Familien Kimura teller altså fem medlemmer blant de salige martyrene.
Leonard ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 10 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».
De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Leonards minnedag er dødsdagen 18. november. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.