Den hellige Leontius (ru: Leontij; леонтий) var trolig opprinnelig gresk og født i Konstantinopel. Andre kilder sier at han var født i Kiev, men dro til Konstantinopel og ble munk der. Han ble i alle fall i unge år, men ikke før 1032, munk i huleklosteret i Kiev i Russland, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina. Han var den første munken fra dette klosteret som ble biskop da han rundt 1051 ble valgt til biskop av Rostov Velikij («store Rostov»), en gammel by i Jaroslavl oblast nord for Moskva, som ikke må blandes sammen med byen Rostov ved Don, som ble grunnlagt på 1700-tallet.
I provinsen Rostov var det fortsatt mange hedninger, og Leontius var suksessfull som deres apostel og omvendte mange av dem til Kristus. Han hadde også ry for mirakler. Men det var mange av de mest brutale og ville hedningene som ikke ville høre på hierarken, og de forfulgte ham og banket ham opp flere ganger. Til slutt fikk de ham jaget fra byen. Men han holdt ut all forfølgelse og fortsatte nidkjært å forkynne evangeliet. Han klarte imidlertid ikke i lengden å redde seg unna hedningene. Han ble ikke formelt dødsdømt, men hedningene mishandlet ham til døde den 23. mai 1073. Andre kilder sier at han døde i 1077.
Hans intakte legeme ble i 1164 (eller 1162) avdekket ved gravingen av fundamenter til en ny katedral etter at den gamle var brent ned. Relikviene ble først oppbefart i kirken St. Johannes Teologen, men i 1231 ble de overført til krypten i den nybygde katedralen i Rostov, Den allhellige Guds Mors Dormisjon (innsovning), sammen med relikviene av hans etterfølger, den hellige Jesaja (1077-90). I 1474 ble de to hierarkene bisatt på nytt i en ny katedral i Rostov. Inntil 1609 hvilte Leontius' relikvier åpent i en kostbar grav av gull i katedralen. Men det året ødela litauerne Rostov og stjal hierarkens gullrelikvar. Siden da har Leontius' relikvier hvilt på et skjult sted, og et relikvar med hans begravelsesikon står over deres hvilested. Noen av hans relikvier oppbevares separat i et spesielt tabernakel i katedralen i Rostov ved den nordre katedralsøylen, hvor deler av de hellige relikviene av hierarkene fra Rostov og andre helgener er samlet.
Leontius' lokale kult ble etablert i 1190 og stadfestet i 1547. I 1190 ble hans liturgi skrevet av biskop Johannes. Hans minnedag er dødsdagen 23. mai. Feiringen av en synaxis (fellesfest) for de hellige fra Rostov og Jaroslavl i Russland den 23. mai ble etablert den 10. mars 1964 etter resolusjon fra patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i Den russisk-ortodokse kirke.
De to hellige fyrstene Boris og Gleb (~990/1000-1015) ser ut til å ha vært de første som æres som martyrer i Russland, men de var legmenn, og Leontius var den første martyren som også var prest og kalles «hieromartyr».