Men en dag tok ilddyrkerne hevn. De bestakk en gravid prostituert kvinne til å gå med på deres plan og beskylde David for utukt. Men undergjøreren David berørte kvinnens mage med sin stav og sa: «I Herrens Jesu Kristi navn beordrer jeg deg, barn, til å fortelle oss hvem din virkelige far er!» Da hørte de barnet uttale navnet på sin egentlige far innefra morens skjød. Den omkringstående menneskemengden ble rasende og begynte å steine de hedenske bakvaskerne. David ble dypt rystet over opptøyene og ute av stand til å stanse blodbadet, så han dro bort fra regionen sammen med sin disippel Lucian.
David og Lucian slo seg ned i en hule i villmarken Garedsja (Gareji) i det sørøstre Georgia. De begynte å tilbringe hele tiden i bønn. De spiste ingenting annet enn urter og bark fra trærne. Da urtene visnet i sommerheten, sørget Herren for rikelig med mat til dem, for det kom en flokk med hinder for å besøke dem. Lucian melket dyrene, og da David gjorde korsets tegn over melken, ble den på mirakuløst vis forvandlet til ost. Rystet over mesterens mirakel sa Lucian at selv om hans legeme svant hen av sult og tørst, ville han aldri tillate seg å bekymre seg over noe i dette forgjengelige livet. De fastet fullstendig på onsdager og fredager, og de dagene kom heller ikke hindene til dem. En gang jaktet lokale jegere på Davids hinder da de fikk øye på Lucian melke dem mens de sto rolig som om de var sauer. Jegerne viste David stor respekt, og da de kom hjem, fortalte de om hva de hadde sett.
Snart var villmarken i Garedsja full av mennesker som lengtet etter å komme nærmere Kristus. Et kloster ble grunnlagt der, og i mange århundrer var det et senter og en hjørnestein for tro og lærdom i Georgia. En gang da David dro på valfart til Jerusalem, overlat han til Lucian å utføre hans plikter i klosteret.
Lucians minnedag er 9. juni, samme dag som David av Garedsja.
Kilder: ocafs.oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 4. oktober 2011