Den hellige Lucillian (Lucian; lat: Lucillianus, Lucianus) levde på 200-tallet i Nikomedia (Νικομηδεια) i Bitynia i Lilleasia (i dag Izmit i Tyrkia). Keiser Basilios’ menologium (helgenkalender med biografier) forteller denne historien:
Lucillian var en hedensk prest som bodde ikke langt fra Nikomedia. Men han ble i høy alder opplyst av evangeliets lys og ble en overbevist kristen. Han lot seg døpe, og en gresk kilde sier også at han ble viet til kristen prest. Han forlot alt han eide og trakk seg tilbake til et ensomt sted, hvor han henga seg til bønn, kontemplasjon og utøvelse av kristne dyder.
I kristenforfølgelsene under keiser Aurelian (270-75) ble også Lucillian angitt av en hebreer (jøde) som kristen og slept for den hedenske domstolen av en kohort soldater. Verken trusler eller løfter var i stand til å få hans tro til å vakle. I stedet avviste han de hedenske gudenes eksistens og la ut om den kristne troens kraft med forsikring om at han med glede ville gjennomgå all slags tortur for Kristus. Han ble da slått med steiner i ansiktet så kjeven knakk, og med stokker over resten av kroppen, slik at blodet rant i strie strømmer ned på bakken.
Etter denne torturen ble han kastet i et fengsel, hvor han møtte de fire unge mennene Claudius (en gutt), Hypatios, Paulus og Dionysios. Han forsøkte å styrke dem i troen og forberede dem på martyriet. De tilbrakte hele natten med takksigelser og lovprisninger. En hellig jomfru ved navn Paula (også kalt Paulina) besøkte dem i fengslet, brakte dem mat og pleide deres sår, inntil hun også ble arrestert. Hun ble torturert og til slutt halshogd i Nikomedia.
Lucillian og de unge mennene ble brakt i lenker til Bysants (det senere Konstantinopel) og brakt for en dommer ved navn Silvanus. Overfor ham berømmet Lucillian ungdommenes trosmot, noe som gjorde dommeren så rasende at han kastet den obsternasige oldingen i en ildovn, som han imidlertid steg uskadd ut fra. Da befalte dommeren at ungdommene skulle halshogges mens Lucillian skulle korsfestes. Det skjedde rundt år 273.
Deres historie er trolig fiktiv, men den ble en kilde til en omfattende kult i Konstantinopel. Historien tok mange former: I en versjon er Lucillian en kristen prest, men i en annen er Paula hans hustru og de fire ungdommene deres sønner. I en tredje versjon beskrives de som martyrer i Egypt. Man mener nå at det er trolig at Lucillian og hans ledsagere ble martyrdrept i Nikomedia, og at deres relikvier senere ble overført til Konstantinopel, hvor kulten utviklet seg. Noen kilder kaller Lucillian for Lucian.
Det er ikke kjent når og hvor relikviene av Lucillian ble brakt fra Bysants, men Nikolas des Guerrois hevdet at en av hans armer befinner seg i kirken Saint-Étienne i Troyes. Det befant seg noen ubetydelige relikvier av Claudius og Paula i Bologna. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 3. juni (samme dag som Paula).
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VI), Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, oca.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. august 1999