Den salige Ludvig ble født i 1109 i Arnstein ved elven Lahn sør for Koblenz ved Rhinen i dagens delstat Rheinland-Pfalz i Tyskland. Han ble greve som Ludvig III, den siste i sin slekt. Han og hans hustru, den salige Guda (Guida, Gunda, Jutta) av Bonnenburg, hadde ingen barn, så i 1139 gjorde greveparet familieslottet i Arnstein om til et kloster for premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten.
Ludvig trådte selv inn som legbror i klosteret, mens hans hustru ifølge noen kilder ble inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si frivillig innemurt nonne, ved dette klosteret, og hun fulgte tidebønnene gjennom et vindu i sin celle. Andre sier at hun ble første priorinne for kanonissene i klosteret, som var et dobbeltkloster, det vil si med både kanniker og kanonisser, men de levde strengt adskilt og var sammen bare i klosterkirken. Etter et liv fult av bønn, bot og kjærlighet døde Guda en hellig død rundt 1150.
I 1142 stadfestet pave Innocent II (1130-43) og tre år senere den tyske kongen Konrad III (av Staufen) (1138-52) klosteret Arnstein som et «keiserlig kloster» (Reichsstift). Ved hjelp av sin formue grunnla Ludvig flere kvinneklostre, alle i premonstratensernes ånd, i Marienthal ved Rockenhausen, Gommersheim, Enkenbach og Beselich ved Hadamar. Han døde den 25. oktober 1185 i Gommersheim i delstaten Rheinland-Pfalz i Tyskland. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 25. oktober. Guda regnes også som salig med minnedag 17. august. Noen kilder kaller dem Venerabilis, «ærverdige».