Den salige Ludolf van Craeywinckel (Ludolph) ble født i 1609 i Nederlandene. Han var sønn av en kommunal skriver og sluttet seg i 1629 til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo nær Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i det nåværende Belgia.
Han studerte filosofi og teologi i Leuven/Louvain (ty: Löwen) i Flandern. Deretter var han i 26 viseprior eller prost hos premonstratenserinnene i Leliendaal i Mechelen (fr: Malines) og fra 1667 sogneprest i Oelegem i provinsen Antwerpen. Denne kanniken var en begeistret sønn av St. Norbert, han elsket sin orden og arbeidet uopphørlig for dens ære.
Som beskjeden og dannet ordensmann viet han hele sin fritid til å skrive pastorale og historiske bøker. Hans betraktninger til søndagene og festdagene kom i tre opplag. I 1665 utga han sin «Historie om de hellige, salige og ærverdige premonstratensere». Deretter ble han beskyldt for manglende historisk-kritisk forskning. Men hans hovedanliggende var oppbyggelse for leseren og å oppmuntre sine medbrødre til å følge eksemplet til sine ærerike forgjengere. Som sogneprest skrev han en bok med prekener og meditasjoner om Jesu pasjon og død og Marias smerter. To år før sin død utga han en historie om Gorkum-martyrene Hadrian og Jakob.
Denne flittige og fortjenstfulle premonstratenseren døde den 11. desember 1679, sytti år gammel. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 11. desember.