Den hellige Lughach (Lughaidh, Lugaid, Lugidius, Lugadius) levde på 500-tallet i Irland og var biskop. Han var sønn av Lughaidh (Luchta). Blant de irske helgenene som minnes i den hellige Oengus Culdeus’ (d. ca 824) martyrologium Félire den 6. oktober, er epscop Lugdach ligach, «den vennlige biskop Lugdach». Notisene til skoliastene (fortolkerne) av Óengus antyder en rekke mulige lokaliteter som denne vennlige biskopen kan ha vært forbundet med. De ligger fra grevskapene Leix og Offally via de nordlige breddene av Lough Erne, grevskapet Fermanagh og hele veien tilbake til grevskapet Kerry:
6. av Lugaid, det vil si fra Cell Aitgin i Leix, eller fra Cell Chuair i Hui Failge. Lugach, det vil si biskop Lugaid i Cill Aithgen i Leix, eller i Cill Bennchoir i Offaly. Eller biskop Lugach i Cuil Bennchoir i Lurc ved bredden av Lough Erne. Eller i Daire Mochua i Ciarraige Luachra.
Det senere martyrologiet fra Donegal gir oss en genealogi for biskopen:
LUGHAIDH, sønn av Lucht, sønn av Anrodhan, sønn av Maeltuile, sønn av Aithcleach, sønn av Ferb; og Medhbh, datter av Garbhan, sønn av Brocan, sønn av Garbhan, sønn av Dubhchertan av Uí-Saithghil i Ciarraighe Luachra, var hans mor. Han var biskop av Cuil-Beannchair ved Loch Erne, og av Rath Muighe-tuaiscirt i Ciarraighe Luachra; eller av Cuil-Beannchair i Ui-Failghe, og av Tuaim-fobhair i Luighne.
Han nedstammet på farssiden fra Ciarraighe, og hans avstamming på morssiden gjennom Meadhbh datter av Garbhán var fra en annen gren av samme familie. Han minnes også i martyrologiet til Marianus O’Gorman fra 1100-tallet som «biskop Lugach (Lugaid?) den klar-fargete». I sin kommenterte utgave av det klassiske 1700-tallsverket om irske klostre av Mervyn Archdall, Monasticon Hibernicum, var biskop P.F. Moran av Ossory i stand til å bidra med ytterligere detaljer om stedet Rath Muighe-tuaiscirt i grevskapet Kerry, anglifisert til Rattoo eller Rathtoy:
O’Donovan informerer oss i papirene fra artilleribesiktelsen (Ordnance Survey) om at Rattoo noen ganger ble kalt Rath-Muighe-tuaiscirt av irske forfattere, «fortet på den nordlige sletten». Dette gjør oss i stand til å identifisere St Lughaidh som en av de tidlige biskopene av dette setet. Hans fest er den 6. oktober. Martyrologiet fra Donegal kaller ham noe tvilsomt «biskop av Cuil-Beannchairn ved bredden av Loch Erne, og av Rath-Muighe-tuaiscirt i Ciarraighe Luachra; eller av Cuil-Beaunchair i Hy-Failghe, og av Tuaim-fobhair i Luighne». Men St Óengus’ Félire fjerner all tvil om denne personen. I teksten i Félire minnes helgenen som «den vennlige biskop Lughdhach», og følgende notis er lagt til: «Dette er biskop Lughdhach fra Daire-na-Flann i Eoghanacht fra Caisel, det vil si Lughdhach, biskop i Cuil Bendchair i Uibh-Failghe. Den samme biskop Lughdhach er i Cuil-Bendchair i Lurg, ved bredden av Loch Erne, og han er i Rath-Muighe-tuaiscirt i Ciarraighe Luachra, det vil si i Daire Mochua ved bredden av Feile».
Rattoo ligger i baroniet Clanmaurice i grevskapet Kerry i den sørlige provinsen Munster. En annen kirke lå i Toomour i baroniet Corran i grevskapet Sligo i den vestlige provinsen Connacht. Et annet sted som Lughach ble forbundet med, var Banagher (Cúil Bheannchair) i sognet Devenish i baroniet Magheraboy i grevskapet Fermanagh, et av seks (av ni) grevskaper i den nordlige provinsen som i dag er en del av Storbritannia. Han knyttes også til Cuil-Bennchuir (Cúil Bheannchair), nå kjent som Coolbanagher i baroniet Portnahinch i grevskapet Laois i den østlige provinsen Leinster. En annen helgen som var forbundet med dette stedet, var den hellige Sinche, datter av Annudh. Ifølge forordet fra 1100-tallet til Martyrologiet fra Tallaght var det enda en berømt helgen som besøkte stedet en gang på 800-tallet, var Óengus Culdeus.
Det fortelles at Óengus en gang kom til kirken i Coolbanagher, hvor han hadde en visjon av engler rundt en bestemt grav mens de sang vakkert. Han ba sognepresten om å fortelle ham hva som var så spesielt med den mannen som var gravlagt i denne graven. Sognepresten svarte: «Ingenting. Bortsett fra kanskje at da han sto opp om morgenen og før han gikk til sengs om kvelden, pleide han å be til alle de helgenene han noensinne hadde hørt om og kunne huske». Straks fór det gjennom Oengus’ hode at han en dag kunne komme til å samle en liste av helgener i metrisk form som en lett måte å huske dem, og kanskje vinne ham en like stor belønning som mannen på kirkegården. Åpenbart begynte Óengus å skrive «Martyrologiet fra Tallaght» i Coolbanagher og fullførte verket tilbake i klosteret i Tallaght. Hans visjon i Coolbanagher inspirerte ham til å skrive Féilire, som nå kan ses i The Royal Irish Academy i Dublin.
Lughach av Rattoos minnedag er 6. oktober. Av alle de kirkene som nevnes i forbindelse med ham, er det Rattoo i Kerry som samsvarer best med hans genealogi. I Toomour synes det som om hans minne har gitt etter for en ellers ikke attestert Crom som hadde minnedag den 9. juli, åtte dager etter festen for den hellige Lughaidh sønn av Luighe.
Kilder: Ó Riain, omniumsanctorumhiberniae.blogspot.com, edmooneyphoto.wordpress.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 13. juni 2015