Den hellige Lukas Alonso Gorda (sp: Lucas) ble født den 18. oktober 1594 i Carracedo de Vidriales (i dalen Vidriales) i provinsen Zamora og bispedømmet Astorga i regionen Castilla y León nordvest i Spania, nær grensen til Portugal. Han var sønn av Domingo Alonso og Leonor Gorda, som ga ham navet Lukas etter den hellige evangelisten Lukas, som har festdag den 18. oktober. Han ble døpt samme dag.
Lukas hadde en stor hengivenhet for Jomfru Maria, ettersom foreldrene lærte ham å be rosenkransen fra han var svært ung. Foreldrene fortalte ham også om livet til en annen spansk katolsk helt, den hellige Dominikus de Guzmán (sp: Domingo), som hans far var oppkalt etter fordi han var født på Dominikus’ festdag. Fulgt av sin far trådte Lukas i 1610 inn i dominikanerordenen (Ordo Fratrum Prædicatorum – OP), seksten år gammel. Det skjedde i klosteret Santo Domingo i Benavente i provinsen Zamora. Den 31. juni mottok han ordensdrakten i dette klosteret. Den 2. juni 1611 avla han sine første løfter.
Han startet studiene i klosteret og fortsatte dem i Triana (Trianos) i byen León og deretter på det berømte Colegio de San Gregorio i byen Valladolid. Den 25. april 1617, på festen for den hellige evangelisten Markus, forlot han kommuniteten ved prioratet San Gregorio i Valladolid og dro til Sevilla for å reise til Filippinene via Mexico sammen med en gruppe av frivillige misjonærer. Han overlevde den lange og farlige seilasen over Atlanterhavet gjennom bønn og daglig synging av Salve Regina.
I Mexico By fullførte han sine studier under to professorer. Etter noen måneder ble han mot slutten av 1617 presteviet. I den forbindelse tok han som ordensnavn Lucas del Espiritu Santo (Lukas av Den Hellige Ånd), men han ble også kalt Lukas av Carracedo (Lucas de Carracedo), på latin: Lucas Alphonsus a Spiritu Sancto Carracedensis. Her betraktes tilsynelatende Alonso/Alfonso som et fornavn, men i virkeligheten var det hans første etternavn (farens etternavn).
Sammen med den 26 gjenværende i sin misjonsgruppe forlot han Acapulco i Mexico for Manila. På reisen over Stillehavet hadde han rikelig med tid til å evangelisere skipets mannskap og å rekruttere mange av dem til Rosenkrans-brorskapet. Det var blitt 1618 da de nådde Manila på Filippinene, og han ble medlem av den dominikanske provinsen Den hellige rosenkrans.
Fra Manila ble han sendt ut som misjonær til provinsen Cagayan nord på øya Luzon. Deretter var han professor i humaniora ved kollegiet Santo Tomas i Manila (nå universitet), 29 år gammel. Han underviste også i filosofi og teologi der, og han imponerte alle og den voksende kongregasjonen. I mars 1623 reiste han til Japan sammen med den hellige p. Dominikus Ibáñez de Erquicia, den salige Ludvig Bertrán av Barcelona og andre, til tross for den enorme faren for forfølgelse og inspirert av «Det store martyriet» der i 1622.
Lukas var jovial og uredd. Da han kom til Japan i juni 1623, bodde han i en landsby for å lære språket i landet. Da det ble utstedt en ordre som krevde at alle spanjoler skulle forlate Japan, seilte han tilsynelatende av gårde sammen med Dominikus Ibáñez de Erquicia og andre ledsagere. Men de vendte i hemmelighet tilbake til stranden med hjelp fra noen av de japanske kristne. Deretter begynte han på en ti år lang periode som undergrunnssjelesørger, hvor han i hemmelighet reiste fra et sted til et annet om natten. Til tross for den voldsomme forfølgelsen fortsatte han å hjelpe og oppmuntre de undertrykte kristne.
Ved noen anledninger ble han tvunget til å gjemme seg i de tette skogene, hvor han ble jaget som et villdyr, uten noe å spise unntatt bladene på ville reddiker kokt i vann. En gang varte et slikt opphold i førti dager. Han klarte mellom 1628 og 1630 til og med å sende brev til Manila, hvor han fortalte om de kristnes store lidelser i Japan, hvor de ble henrettet ved halshogging, korsfestelse, brenning på bålet, bli begravet levende, bli kastet i iskaldt vann og bli saget i stykker med hvesset bambus.
Sommeren 1628 ble p. Lukas sendt til Kyoto på den japanske hovedøya Honshu for å erstatte Dominikus Ibáñez de Erquicia de Régil, som hadde blitt utnevnt til provinsialvikar for dominikanerne i Japan. Der arbeidet han også sammen med jesuittpateren Antonio de Sousa. Siden 1632 ble han også assistert av en japansk dominikanernovise som tjente som kateket:
Den hellige Matteus Kohioye, født i 1615 i Arima i Japan. Fra 1632 ledsaget Matteus p. Lukas i hans apostolat. Han var novise i dominikanerordenen med ordensnavnet Matteus av Rosenkransen (Matteus Kohioye del Rosario de Arima). Under sine apostoliske reiser ble p. Lukas også hjulpet og ledsaget av den japanske legmannen og kateketen Domingo Kakusuke de Nagasaki, som dessverre aldri har blitt saligkåret fordi flertallet av medlemmene av Helligkåringskongregasjonen stemte imot. Dette var på grunn av mangelen på direkte bevis, det vil si en øyenvitneberetning som beviste at han ikke falt fra troen før sin død.
I februar 1633 fryktet p. Lukas at hans død var nær forestående, så han la ut på en apostolisk reise som varte i seks måneder, hvor han dekket lange distanser. Overalt oppmuntret og styrket han de kristne, trøstet de svake og de ulykkelige, forsonte apostater (frafalne) med Kirken og administrerte sakramentene. Han ble værende i Kyoto og Osaka til senere i 1633, da han ble fengslet i Osaka sammen med Matteus. P. Lukas hadde villet sende bort sin unge medhjelper før forfølgerne kom, men den unge mannen bestemte seg frivillig for å dø for Kristus. Den 8. september 1633 ble p. Lukas arrestert i Osaka sammen med Antonio de Sousa, Domingo Kakusuke de Nagasaki og Matteus Kohioye del Rosario de Arima. De gikk til fengselet mens de sang Te Deum i takksigelse. I fengslet i Osaka ble Matteus gjentatte ganger innstendig bedt om å endre sin innstilling, men han ville ikke avsverge sin tro. Derfor ble han brakt til Nagasaki sammen med p. Lukas.
Etter gjentatte forsøk på å få p. Lukas til å falle fra troen, ble han innesperret sammen med andre dominikaner- og jesuittmisjonærer. I en svært emosjonell scene i fengselscellen vasket han og Sousa hverandres føtter mens han resiterte ordene fra Johannesevangeliet. Fengselscellen ble forvandlet til et sted for bønn og hymnesang. Som straff for disse kristne aktivitetene bak murene ble p. Lukas’ hår barbert av og skjegget nappet ut.
Den 15. september 1633 gjennomgikk p. Lukas den beryktede vanntorturen med tålmodighet og styrke. Fra sitt fengsel i Nagasaki skrev han sitt siste brev, hvor han ba om unnskyldning for alle de gangene han hadde vært et dårlig eksempel, og han overga seg til Guds barmhjertighet. Den 18. oktober 1633 ble han og Matteus samt Domingo Kakusuke de Nagasaki ført til Nishizaka i Nagasaki og utsatt for tortur- og henrettelsesmetoden «galge og grav» (tsurushi eller horca y hoya), p. Lukas iført sin dominikanske ordensdrakt. Matteus døde samme dag, bare atten år gammel, mens p. Lukas døde dagen etter, den 19. oktober 1633, dagen etter sin 39-årsdag. Noen oppgir deres dødsdager som henholdsvis 19. og 20. oktober. Noen kilder oppgir at han døde den 18. oktober, for han hadde det unike kjennetegn at han ble født, hengt og helligkåret på samme dato! Deres legemer ble brent og asken spredt i Nagasaki-bukten. Rapporten om hans grusomme død fikk til og med pave Urban VIII (1623-44) til å gi ordre om å oppgi alle forsøk på å sende misjonærer fra Filippinene til Japan.
Gruppen på seksten martyrer fra Nagasaki ble saligkåret av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005) den 18. februar 1981 i Rizal Park i Manila, og samme pave helligkåret dem på misjonssøndagen den 18. oktober 1987 på Petersplassen i Vatikanet. For historisk bakgrunn og opplysninger om helligkåringsprosessen, se hovedartikkelen, den hellige Laurentius Ruiz og femten ledsagere.
I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) minnes de seksten hellige martyrene av Nagasaki samlet den 28. september. Men i tillegg har alle martyrene en egen oppføring på sin dødsdag, og hvis flere døde sammen, har de en felles oppføring. Lukas Alonso Gorda og Matteus Kohioye nevnes den 19. oktober:
Nagasákii in Iapónia, sanctórum mártyrum Lucæ Alphónsi Gorda, presbýteri, et Matthǽi Kohioye, religiósi, utriúsque ex Ordine Prædicatórum, quorum prior primum in ínsulis Philippínis, dein decénnium in Iapónia Evangélii intrépidus adminíster fuit, alter vero, duodevigínti annos natus, sócius eius in propagánda ac testificánda fide.
I Nagasaki i Japan, de hellige martyrene Lukas Alonso Gorda, prest, og Matteus Kohioye, legbror, begge i dominikanerordenen, hvorav den første var en modig evangeliets tjener først på de filippinske øyene og deretter i ti år i Japan, mens den andre, atten år gammel, var hans ledsager i å forkynne og vitne om troen.
Lukas minnes den 19. oktober i bispedømmet Astorga (obligatorisk minnedag).
Kilder: Resch (ST1), Holböck (1), Index99, MR2004, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, vatican.va, corazones.org, hagiopedia.blogspot.com, flickr.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 30. august 2017