Den hellige Lupait (Lupida, Lupita) ferch Calpoirn Sucatus eller Sochet, Succat, Succeta var en irsk helgen som skal ha vært en av de fem søstrene av den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig). I så fall var hun i likhet med Patrick brite av romersk avstamming og født i Bannavem Taberniae, et uidentifisert sted nær den britiske vestkysten mellom munningen av Firth of Clyde i Skottland og Severn i sørvest. Steder som er foreslått, er Cumbria, Carlisle og Anglesey i Wales. Deres far skal ha vært Calpurnius Sucatus [Calpornius, Calpoirn], som var decurio (en borgelig embetsmann) og diakon, mens deres bestefar var presten Potitus. Det er ikke noe uvanlig i at diakoner og prester hadde familie, for den gang var sølibat ikke påbudt for presteskapet i nord. Legenden forteller at deres mor het Concessa (Concha, Conchessa).
Patrick skal ha hatt fire søstre i tillegg til Lupait, nemlig den hellige Darerca eller Liamania (Liamain), den hellige Tigris (Tigrida, Tygrida), den hellige Cinnenum og den hellige Richella. Man mener at Lupait ble bortført fra Villa Enon i 389 sammen med broren Patrick og brakt til Irland, selv om han ikke nevner henne i sin Confessio. Lupait var konsekrert jomfru, selv om noen forfattere utstyrer også henne i likhet med søstrene med barn.
En tåpelig legende hevder at Lupait ble drept ved at Patrick lot henne overkjøre av sin vogn fordi hun hadde begått ekteskapsbrudd og blitt gravid. Dette står i skarp motsetning til den tradisjonelle historien om at hennes hellige nevø Mel, sønn av søsteren Darerca, en tid bodde på hennes gård.
Det heter at biskop Mel fulgte den apostoliske rettesnor og livnærte seg ved sine egne henders arbeid, og det han tjente ut over det nødvendigste, ga han til de fattige. En tid bodde han sammen med sin tante Lupait, morens og Patricks søster, men sladderaktige tunger spredte alvorlige anklager mot dem, og Patrick selv kom for å undersøke deres oppførsel. Mel drev og pløyde da onkelen kom, men han renvasket seg for anklagen ved på mirakuløst vis å plukke en fisk opp av åkeren like lett som om han hadde senket et garn i vannet. Lupait beviste sin uskyld ved å bære glødende kull uten å brenne seg selv eller klærne. Patrick var tilfreds, men han sa til nevøen at i fremtiden fikk han fiske i vannet og pløye i jorden, og dessuten påla han dem å unngå skandale ved å flytte fra hverandre og å leve og be langt fra hverandre.
Vi kjenner ingen minnedag for Lupait.