Den hellige Macartan (Macartin, Maccarthen; irsk: Aedh Mac Cairthinn; lat: Macartinus, Maccarthenus) ble født på 400-tallet i Irland. Han skal i 454 ha blitt vigslet av den hellige Patrick til den første biskop av Clogher i Tyrone i Irland. Det ble sagt at den hellige Brigida, Macartans niese, var til stede ved grunnleggelsen av bispesetet. Han var en av de tidligste irske helgenene med ry som undergjører, og han skal ha utført mange spektakulære mirakler.
Cloch-Oir («gyllen stein»), som det gamle bispedømmet Clogher har sitt navn fra, var en helle som var en seremoniell stein for druidene. Den ble gitt til Macartan av en gammel hedensk stormann, som hadde plaget ham på alle mulige måter inntil den helliges tålmodige kjærlighet vant den lokale herskeren over til troen. Steinen er fortsatt bevart og denne stormannens sønn, den hellige Tigernach av Clones, etterfulgte Macartan som biskop.
Man vet svært lite om Macartan og det finnes ingen biografi, men han var muligens abbed av kloster Dairmis før han ble biskop. Hans grav i Clogher ble høyt æret og jord av den ble tatt som relikvier, noe den hellige Beda den Ærverdige forteller om. Det liturgiske officium til hans ære er den eneste som har overlevd fra en irsk kilde.
Macartan døde rundt 505. Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 19. juni 1902 (gruppen «Albert, Asicus og Carthagus, biskoper, og deres 22 irske ledsagere») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er 24. mars (men 26. mars og 15. august nevnes også), og den feires over hele Irland.
Et relikvar som ble kalt «The Great Shrine of St. Mac Cairthinn», som var ment å inneholde korsrelikvier i tillegg til hans bein, har blitt mye endret gjennom århundrene, men er bevart som «Domnach Airgid» i Nasjonalmuseet. Den indre esken av barlind ble gitt til Macartan av Patrick sammen med sistnevntes bispestav og bibel.