Den hellige Mac Reithe (Mac Creiche, Mac Cride, Maccreehy, McCreehy, MacCrecius, Mac Creiche mac Pessláin) levde på 500-tallet i Irland. Hans genealogi, som riktignok er en forfalskning, knyttet ham gjennom hans far Peaslán (Pesslan, Pesslán) (som ikke er et irsk navn), og via en stamfar ved navn «Erce» (Ercc), til Corcamruadh (Corcu MoDruad) i Corcamruadh Nionais (Corcu Mruad in Nindois). Dette navnet ble tidligere brukt om det territoriet som nå utgjør baroniene Corcomroe og Burren i grevskapet Clare, sammen med Aran-øyene, som omtrent tilsvarte bispedømmet Kilfenora (1152-1750).
Synoden i Kells i 1152 delte Irland i fire erkebispedømmer (Armagh, Cashel, Tuam og Dublin) og 36 bispedømmer, og Kilfenora ble opprettet da som suffragan til Cashel. I 1750 ble bispedømmet forent med Kilmacduagh, og i 1883 ble bispedømmet «Kilfenora and Kilmacduagh» slått sammen med bispedømmet Galway. I dag kalles biskopene av Galway and Kilmacduagh «biskop av Galway og Kilmacduagh og apostolisk administrator av Kilfenora».
Kysten av grevskapet Clare nord for Shannon estuar (elvegap) var dominert av to gamle folk fra Munster: Corco Baiscinn og lenger nord Corco Mruad. Fra 900-tallet ble de innlemmet i Ó Briains region Tuadmumu. Mac Reithes mor var fra folket Ciarraige (Ciarraighe, Cíarraige). Det er mulig at Corco Mruad var underordnet i en allianse som ble ledet av Ciarraige. Mac Reithe grunnla flere kirker i det som nå er grevskapet Clare i den sørlige irske provinsen Munster. En av dem var i sognet Kilmacrehy (Ceall Mhic Reithe, Cill Mic Creiche) i baroniet Corcomroe i grevskapet Clare, og sognekirken der er den eneste som bærer hans navn. Denne kirken er trolig en av de eldste kirkelige ruinene i grevskapet Clare. Baoth Bronach, som var konge av Corcomroe, ga land til bygging av kirken. Kirkeruinen ligger nå like ved kystlandsbyen Liscannor (Lios Ceannúir) ved Liscannor Bay. Mac Reithe sies også å ha grunnlagt kirken i Teampull na glas Aighne nær Inagh. Noen rester av denne bygningen kunne fortsatt ses i 1839. Han grunnla også kirken i Cill Scanbotha like ved i vest. Han knyttes også til Killoran (Cell Máele Odrain).
To klipper på stranden i Kilmacrehy, som er synlige ved lavvann, kalles «Mac Reithes Bed». Lokale innbyggere sier at helgenen ba om at hans kiste skulle settes på stranden, hvor tidevannet ville ta den med seg ut, og at den skulle begraves når den ble skylt på land igjen.
Da den irske oldtidsforskeren Eugene O’Curry (1794-1862) skrev om sognet Kilmacrehy for den offentlige kartleggingen i 1839, kunne han ikke fortelle noe om sognets skytshelgen, «Mac Crithe», annet enn å hevde (feilaktig) at han kunne være identisk med den hellige Mochta av Louth (ca 445-535). Noen år senere var han blitt oppmerksom på eksistensen av en biografi om helgenen på middelirsk i samlingen av irsk manuskripter i Bibliothèque Royale i Brussel. Den var trolig skrevet på 1000- eller 1100-tallet og var blitt kopiert i fransiskanerklosteret i Ennis i 1634 og kopiert på nytt et år senere i klosteret i Donegal av Michael O’Clery (Míchéal Ó Cléirigh) fra et manuskript skrevet i 1528 av Melaghlin O’Callannan, Mac Reithes coarb (etterfølger) i Cell Maelodrain i Killoran i baroniet Owney and Arra i grevskapet Tipperary.
O’Curry beskrev biografien presist som et «dokument av stor betydning i undersøkelsen av genealogiene og topografien» i det vestre Clare, Aran-øyene, Kerry og Tipperary. Denne biografien i prosa og vers er senere redigert og oversatt, men moderne kommentatorer vurderer den lite velvillig og kaller den «ytterst upålitelig» og «et stykke ekstravagant folklore fylt ut med mirakler som var samlet for å skape et krav på skatter». Men det har blitt påvist at den inneholder verdifull informasjon og to historiske strata (flertall av stratum = lag). Det tidligste refererer til hendelser i det vestre Munster på 600-tallet og kan godt ha blitt skrevet mot slutten av 600- eller på 700-tallet.
Gjennom hele biografien anerkjenner Mac Reithe (som biskop) Ailbes høyere status som erkebiskop av Munster. Dette stemmer overens med framstillingen av Mac Reithe som Ailbes fostersønn i biografien om Ailbe fra 700-tallet. Den andre seksjonen av Mac Reithes biografi kan stamme fra tidlig på 900-tallet, og den gjør Ailbe til Mac Reithes far. Mac Reithe identifiseres som en helgen fra Cenél Fermaic, et mindre folk som levde nær Corco Mruad. Uten tvil reflekterer dette et lokalt aspekt av hans kult. Denne seksjonen av den sammensatte biografien kjenner ikke til helgenens genealogi på morssiden. Han oppnår underkastelse fra Ciarraige Luachra gjennom den hellige Brendan Sjøfareren (ca 486-577) heller enn gjennom sin mors slekt. Mac Reithe kan ha vært en fetter på morssiden av Brendan.
Da biografien ble skrevet, og kanskje etter ønske fra forfatteren, ble helgenens navn Mac Reithe, «bukkens sønn», endret til Mac Creiche, «plyndringens sønn», noe som ga spillerom for litterær kreativitet i form av utallige møte med røvere. Mac Creiche er derfor det navnet han er mest kjent under, og biografien heter Betha Meic Creiche. I denne biografien bruker vi det opprinnelige navnet Mac Reithe. Et annet tilnavn, Mac Croidhe Ailbhe, «sønn av Ailbes hjerte», ble tryllet frem som helgenens opprinnelige navn, dyktig nok til å skape det inntrykk at Mac Reithe og den kirken som ble representert av ham, fortjente en spesiell behandling fra de kirkelige myndighetene i Munster, tradisjonelt representert av den hellige Ailbes kirke i Emly.
Mac Reithe beskrives først som lærer og skriftefar for Mainchin (Mainchín), skytshelgen for nabokirken Kilmanaheen, selv om han nå knapt minnes lokalt. Man regner med at han er identisk med den hellige Mainchin av Limerick. Mainchin var helgenens vanlige ledsager og fulgte ham til Roma, angivelig for å skaffe klokken Fionn Faoidheach «med den vakre stemmen» (ellers Patricks klokke). Mainchin var også ved hans side under en reise han foretok sammen med Ailbe til det stedet på Aran hvor Ailbe siden skulle legge ut fra for å dra til det mytiske «Løftets land», en blanding av det kristne Paradis og den keltiske lykkelige verden etter denne. Mac Reithe reiste i en vogn sammen med Mainchin,
I biografien følger deretter en innkalling for å redde Mac Reithes folk på morssiden, Ciarraighe, fra effektene av en voldsom pest. Igjen fulgt av Mainchin hjalp han dem med å få tilbake et bytte bestående av kveg og folk tatt fra Altraige i det nordlige Kerry av Eoghanacht i Loch Léin (Killarney), og i prosessen skaffet han for seg selv og sine arvinger enorme mengder skatt. En studie av denne delen av biografien har vist at biografen bygde på pålitelige genealogiske kilder. Deretter grep Mac Reithe inn på vegne av sine slektninger på farssiden, Corcamruadh, hos Aodh sønn av Eacha, direkte stamfar for de senere kongene av Connacht fra familien Uí Chonchobhair (O’Connor). Formålet var å overtale Aodh til å oppheve en skatt man var skyldig ham, og samtidig oppnå for seg selv og sine etterfølgere betaling av ulike avgifter.
Helgenen viser en spesiell tilhørighet til sin slekt på morssiden, og han refereres til som deres garmac eller pliktoppfyllende sønn. I tillegg vant han tillit og støtte av to konger fra Eóganacht Locha Léin, Crimthainn og hans sønn, den betydelige Áed Bennán (d. 619). I motsetning til andre fortellinger som stammer fra Iarmumu i denne perioden, viser teksten betydelig fiendskap overfor Connacht. Mac Reithe er motstander av Connacht før han til slutt oppnådde underkastelse fra den tidlige kongen av Uí Briúin, Áed mac Echach (d. 577).
Den siste betydelige episoden i teksten handler om hvordan Mac Reithe berget Thomond fra et sjømonster. Thomond (Tuadhmhumhain) betyr Nord-Munster, nå stavet Tuamhain, og er en region som omfatter grevskapene Clare og Limerick og den nordlige delen av grevskapene Kerry og Tipperary, altså det meste av den nordlige delen av den sørlige provinsen Munster.
Mac Reithe frigjorde Thomond for oppmerksomheten fra et ubehagelig sjømonster som ble kalt Broicseach, ved å kaste sin kalott på det, og dette er den episoden som ble stående lengst i lokalbefolkningens minne. Episodens formål i biografien var å understreke at effekten av Mac Reithes makt sto over den til andre lokale helgener, blant dem Blathmac av Rath (Blathmhac). Formålet var også å legge frem en lang liste over de avgiftene som de takknemlige lokale familiene skyldte å gi ham.
Det bemerkelsesverdige med disse hendelsene er at Mac Reithe hele tiden fremstilles som en svært gammel mann, fra 140 ved Loch Léin til 180 da han døde. Hans angivelige forbindelser på morssiden med Ciarraighe avspeiles muligens på farssiden i et sammensatt stykke som er bevart i samlingen av helgengenealogier. Denne lokaliserer Mac Reithe sønn av Ainghin (Anghan) sønn av Reathach – navn som er funnet bare eller vesentlig hos Ciarraighe – og hans to brødre Cúrnán og Colman av Killeroran i kirken i Ceall Eadarghabhla i Fiodh Manach, nå Killeroran i baroniet Killian i grevskapet Galway. Sammen med sine brødre ble denne Mac Reithe også minnet i en kirke i det østre Galway med navnet Ceall Mac nAinghine, nå Ballynakill i baroniet Ballymoe i Galway. Der fostret han i henhold til en senere fabel en datter av Criomhthann sønn av Lughaidh, konge av Uí Mhaine, ved navn Riceann (Ricínn). Hun fødte senere Dúnghal, stamfar til Clann Mhic Con Mara (McNamaras) av Thomond, før hun ble en helgen selv og skytshelgen for sognet Clooney i baroniet Bunratty Upper i grevskapet Clare.
Mac Reithe opptrer også i andre biografier, vanligvis i en rolle i skyggen, blant andre biografiene om de hellige Kolumba av Terryglass (d. 552), Ailbe av Emly (d. ca 526) og Enda av Aran (Éanna av Inishmore) (ca 440-ca 530). I biografien om hans lærer Ailbe, for eksempel, befinner han seg på et sted kalt Civitas Ultani, hvor helgenene sammen på mirakuløst vis oppdaget en kalv som var tapt. I biografien om Enda blir han sendt som en budbringer til Roma sammen med Finnian og Jarlath (Iarlaithe), og i biografien om Kolumba av Terryglass følger han instruksjonene fra en engel ved å forlate Inishcaltra (Inis Cealtra, Holy Island) i Lough Derg i elven Shannon og flytte til et annet sted. Et spor av denne oppgivelsen er også til stede i den upubliserte metriske biografien om Caimín av Inishcaltra, som erklærer at Mac Reithe dro nordover (kanskje til en av kirkene i Galway som assosieres med ham), mens han lyste sin velsignelse over kirken på øya.
Ulike andre tekster finner også plass til denne helgenen. Listen over barn som tilskrives kvinnen Inghean Bhaoith plasserer ham i en gruppe som inkluderer slike naboer som Blathmac av Rath, Conall av Kilconnell i sognet Kilmacrehy og Maol Eala (Dala?) som også opptrer i Mac Reithes biografi. Mens alle disse tre pluss Inghean Bhaoith påkalles i et dikt på klassisk irsk sammen med Mainchin og mange andre helgener fra Munster, om å om å frigi Irlands sørlige halvdel (Leath Mogha) fra en trelldom pålagt dem av den nordlige halvdelen (Leath Chuinn), representert av den hellige Finnian av Clonard (ca 470-ca 549), er merkelig nok Mac Reithe ikke inkludert.
Mac Reithe presenteres av sin biograf som en som er opptatt av å kreve inn skatt og tributt, men i kontrast til dette bildet sier Cuimín av Connor at Mac Reithe elsket «et hardt og rent fengsel» fra fastelavn til påske, da han spiste bare brød og karse. Hans rykte var imidlertid sjelden langt fra skatter og tributter, noe som vises av den siste quatrain av et (upublisert) dikt som snakker om Mac Reithe som mottar kveg fra mennene fra Munster (Clanna Cuirc). Et quatrain eller tetrastikon er et dikt eller en strofe med fire linjer.
Det finnes mange legender om Mac Reithe. Han var en disippel av Ailbe av Emly, som opptrer i mange av legendene sammen med Mainchin, som noen steder beskrives som Mac Reithes sønn eller åndelige sønn, som Mac Reithe døpte og underviste. Ailbe og Mac Reithe fikk en gang en kilde til å springe frem gjennom sine bønner.
Mac Reithe reiste til Aran sammen med Ailbe. Mainchin ventet på stranden i Cluain Dirair (dagens Kilmacrehy), nær festningen til kong Baethbrónach av Corco Mruad. Mainchin kjøpte en kornåker fra Baethbrónach, som han sådde til. Da Mac Reithe og Ailbe kom tilbake, begynte Mainchin å høste sitt korn, mens Baethbrónachs menn høstet en annen åker ved festningen. Men en sterk vind feide over Baethbrónachs åker og blåste alt hans korn i sjøen, mens Mainchins korn forble uskadet i solen. Dette overbeviste Baethbrónach om å underkaste seg helgenene, sammen med sitt folk. Mac Reithe erklærte at kysten i denne regionen heretter ville være fri fra å blitt skadet av sjøen.
Mainchin og Mac Reithe reiste til øya Fid Inis, hvor Mac Reithe ga Mainchin ordre om å lenke ham og gi ham nøkkelen. Mac Reithe kastet nøkkelen i sjøen og sa at han ville bli på øya inntil nøkkelen kom opp av vannet for å sette ham fri. Ailbe kom senere til Fid Inis. Han fanget en laks og fant nøkkelen til lenkene i laksens mage, og med den satte han Mac Reithe fri. Historier som ligner på dem om Mac Reithes lenker og nøkkel fortelles også om andre skikkelser. Patrick blir sagt å ha kommandert en ond tyrann kalt Macuil moccu Greccae til feste sine føtter med en lenke, kaste nøkkelen i sjøen og la en coracle eller currach (en liten bred båt av vier trukket med skinn) frakte ham bort til et nytt land, hvor han skulle leve et godt liv. Macuil moccu Greccae var så ond at han ble kalt Cyclops. Fra dette synes det som om Macuil er den gamle irske guden Mac Cuill. Mac Reithe kan godt være den samme personen, og hans navn en korrupsjon av «moccu Greccae».
Mac Reithe levde som eremitt i en struktur som var laget av fire steiner på et sted kalt Cluain Í. Hans bopel hadde «en stein bak ham, en stein på hver side og en stein foran ham», og den synes å ha vært planlagt for minst mulig komfort. Mac Reithe knyttes til Inis Cealtra i Lough Derg. Columba av Terryglass besøkte ham der, hvor han fant et tre som hadde sevje som smakte honning og hadde vinens berusende kvaliteter.
Legenden forteller at en enorm ål kom opp fra dypet i Liscannor Bay for å fråtse i likene som var lagt til hvile på kirkegården. Mac Reithe ga seg i kast med dette enorme bestet og drepte det etter en lang kamp. På grunn av sin legendariske tapperhet fikk han også i oppgave å drepe en demonisk drage (som ble kalt en bruckee). I virkeligheten er det mest sannsynlig at Bruckee var en bjørn, men med tiden ble den blåst opp til en drage.
Mac Reithe ble tilkalt av Ciarraige, sin mor folk, for å redde dem fra et. Brioch-Seach («grevling-monster») viste seg i Loch Briocsighe («grevlingsjøen»), som i dag kalles Loch-no-Rátha (Lough Raha) og ligger i sognet Rath, tre kilometer sørvest for Corofin. Demon-grevlingen drepte både kveg og menn, og ble ikke underkuet av bønnene til seks lokale helgener. Monsteret ble dysset i søvn mens Blathmac dro med 1 200 menn for å søke hjelp fra Mac Reithe, som han fant sammen med disippelen Mainchin og hans klokke, Finnfaidech. Mac Reithe ba om et løfte om en evigvarende tributt til seg selv og sine relikvier før han ville komme.
Mac Reithe ankom etter tre dager. Han ble fulgt av Mainchin, som bar klokken. Monsteret, som var høyt som et stort tre, hadde våknet og fanget og drepte mennesker ved å sende ut ildkuler fra munnen. I konkurransen som fulgte, skjøt en ildkule fra Mac Reithes klokke inn i monsterets gap og satte det i brann. Helgenen drev monsteret ut i innsjøen, som ble farget rød. Monsteret reiste seg igjen og skapte vanskeligheter for Mac Reithe, som tok sin hette (eller muligens kalott) og kastet den over monsteret. Hetten vokste slik at den ble «en hette av smeltet jern» som presset monsteret til innsjøens bunn. Derfra vil det ikke reise seg igjen før kvelden før dommedag. Mac Reithe aksepterte folkets takk, men advarte om at hvis de ikke betalte den lovede tributten, ville de bli forbannet og få sykdom, pest og innbyrdes strid. Noen lokale folk sier at helgenen tillot monsteret en dag i frihet hvert syvende år, og det ble sett i 1931.
En annen versjon av legenden sier at Irland ble herjet av en pest som ble kalt Crom Chonnaill. Mennene fra Kerry (hans slektninger Ciarraige) inviterte Mac Reithe til å møte dem i Ulster for å snu pesten bort fra dem. Tre sønner av broren til Mac Reithes mor kom fra øst, men bukket under for Crom Chonnaill. Da Mac Reithe så dette, hevet han sin klokke Finnfaidech, og snart etter var Crom Chonnaill ødelagt av et lyn fra himmelen. Det var vanlig på den tiden for en pest å bli personifisert som et monster.
Andre historier forteller om hvordan Mac Reithe vant tilbake tyvegods og gisler fra røvere og fikk en urettferdig tributt opphevet. Helgenen ble spurt av folket i Tuadhmhumhain og Corca Modhruah om å komme til Carn Mic Táil for å gi dem råd om en kvegskatt som kongen av Connacht drev inn. Han gikk straks med på det og kom sammen med Mainchin. De stanset i Tomfinlough (Tuaim Fionnlocha, Tomfinloe) i baroniet Bunratty Lower, hvor de overtalte den hellige Luchtigern til å slutte seg til dem. De fant stammene fra Corcomroe vente på dem i Carn mic Táil nær Ennistymon. Etter mye diskusjon ble det bestemt å gjøre Mac Reithe til stammens ambassadør til kongen for å kreve en tilbakelevering av deres eiendom.
Helgenen dro av gårde og møtte druidene til kongen av Connacht i Magh Aoi, som Mac Reithe bekjempet. Men kongen av Connacht nektet fortsatt å gi fra seg sitt bytte. Mac Reithe ble motløs og dro for å tilbringe natten på åkeren i Magh Aoi. Han ble grepet av tørst og ønsket at kongen ville ha en større tørst. Og sant nok, kongen ble så tørst at ingen drikke kunne stille hans tørst. Han kom til Mac Reithe og tilbød å underkaste seg selv og sine arvinger helgenen til gjengjeld for å bli befridd fra den voldsomme tørsten. Mac Reithe slo staven sin i bakken, og en vannkilde sprang frem. Den slukket kongens tørst og ble en hellig kilde.
Den minst historiske av alle disse skikkelsene er den angivelige kongen av Corco Mruad, Baethbrónach («den tåpelig sorgfulle»), som aldri hadde smilt eller ledd. Åpenbart har han blitt hentet fra et folkeeventyr om en konge som aldri smilte. Vi ville ha forventet at helgenen utførte et eller annet mirakel som ville vekke litt munterhet hos den melankolske monarken, men i stedet har vi bare den vanlige historien om utstedelsen av et gavebrev om landområder.
Den harde kjøpslåingen som helgenen og hans beundrere drev til gjengjeld for hans mirakuløse hjelp, er et usympatisk trekk som denne biografien deler med andre biografier om irske helgener, spesielt den om den hellige Caillín i The Book of Fenagh. Biografiens påstand om at Mac Creiche var «uten kjærlighet til gull eller sølv», er vanskelig å lese ut av biografiens fortellinger. Noen har foreslått at helgenens navn «plyndringens sønn» kan stamme fra denne tendensen hos helgenen. Mac Reithe og hans ledsager Mainchin av Kilmanaheen menes å ha blitt gravlagt på hver sin side av alteret i kirken i Kilmacrehy.
Gjennom sammenblanding med en kokk ved navn «Mac Rith», som skal ha tjent Mochta av Louth, kombinert med bruken av «Mac Ochta» for å beskrive Mac Reithe, oppgis hans festdag noen ganger til 11. august, ifølge martyrologiet fra Donegal. Men i Kilmacrehy ble han feiret den 2. august, hvor den ser ut til å ha smeltet sammen med den førkristne feiringen av Lughnasadh (en innhøstningsfest) med sentrum i St Brigid’s Well, halvannen kilometer fra helgenens kirke. I nyere tid har hans fest imidlertid blitt feiret på første søndag i august, kjent som Garland Sunday (Domnach Chrom Dubh), spesielt rundt Liscannor.
Mac Reithe er en helgen av omfattende tilknytninger, men ikke noe større kloster. I notene til martyrologiet fra Donegal får han sin opplæring av den hellige Mochta av Louth (ca 445-535) (Lugbad). Den latinske biografien fra 700- eller 800-tallet om den hellige Caimin av Inis Celtra (d. ca 653) alias Colum mac Crimthainn, opplyser at Mac Reithe var den opprinnelige beboeren på Inis Celtra, som han overlot til Colum etter en engels anmodning. Navnet Caimin oppsto som en hypokoristisk form (Caimme / Camma) av Colum (gr. ὑποκoριστικος; hypokoristikos; det vil si kjælenavn). Mac Reithes kult strakte seg fra Corco Mruad til Araid Tíre og Múscraige Tíre.
Mange mener at Mac Reithes eksistens ikke er historisk bevist, og at historiene om hans liv sannsynligvis er utledet fra tidligere hedenske legender. De mener at Betha Mac Creiche opprinnelig var et sagn om en hedensk stammehelt, sønn av en gud og en dødelig kvinne.
Kilder: Ó Riain, en.wikipedia.org, ODNB, ucc.ie - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 6. juli 2015
