Man ville ikke ha funnet deres levevis troverdig om det ikke hadde vært for beretningen av biskop Theodoret av Kyrros (Cyrrus, Cyrus, Kyrrhos; lat Cyrrhus; gk: Κυρρος; arab: Kūrus), som selv ofte besøkte dem og hadde anledning til å beundre dem, for av respekt for hans prestelige verdighet murte de opp døren og slapp ham inn. For å speke sitt kjød enda mer, gikk de ofte bundet sammen, lastet med tunge jernblokker. De dro på valfart to ganger, til Jerusalem og til Selevkia i Isauria, hvor den hellige Teklas grav ble æret, og da holdt de den strengeste faste når de gikk. Flere ganger ba biskopen dem om å mildne deres aske, men til ingen nytte. De tok av seg lenkene da Theodoret ba om det, men de tok dem på igjen når han var gått.
De hadde med seg noen likesinnede tjenestekvinner som levde som deres disipler i et nærliggende hus og sørget samtidig for den nødvendigste betjening. Menologiene spiller på deres navn og sier at Marana hersket over marasmus (en barnesykdom som kommer av alvorlig protein- og energimangel), og Cyra var hersker over kjødets herredømme (kyrie = Herre).
Deres dødsår er ukjent, men det var i første halvdel av 400-tallet. En kilde sier at de levde i sin celle i 42 år, så det skulle bety at de døde i år 440. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 3. august, mens grekerne minnes dem begge den 28. februar. På avbildninger finner man dem ifølge Migne iført slør og nedtynget av lenker.
Kilder: Benedictines, Bunson, Swan, santiebeati.it, zeno.org, breviary.net, monasticmatrix.usc.edu, ccel.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 15. juli 2012