Den hellige Josef, håndverkeren (1. årh)

Den salige pave Pius IX (1846-78) utnevnte den 8. desember 1870 den hellige Josef til «Universalkirkens beskytter», og han oppmuntret også hans «patronatsfest» på tredje søndag etter påske, som han hadde innført for hele Kirken den 10. september 1847. Opprinnelig var festen feiret av karmelittene i Italia og Frankrike. Oppvurderingen av søndagen under den hellige pave Pius X (1903-14) førte til at høytiden i 1911 ble flyttet fra tredje søndag til tredje onsdag etter påske. Samtidig ble den oppgradert til en fest av første klasse med oktav. Pave Pius XI (1922-39) ga dagen navnet Solemnitas Sancti Joseph, «St. Josefs høytidsfest». Dagen ble avskaffet ved et dekret fra Rituskongregasjonen i 1956.

Denne festen ble den 1. mai 1955 erstattet av pave Pius XII (1939-58) med en fest for St. Josef den 1. mai (feiret første gang den 1. mai 1956). Tittelen «Den universelle kirkes vernehelgen», som var knyttet til Høytidsfesten, ble overført til hovedfesten for St. Josef den 19. mars. Tidligere var 1. mai festdag for apostlene Filip og Jakob den yngre (i 1955 flyttet til 3. mai).

I den verdslige verden hadde arbeidere lenge feiret 1. mai som en dag til ære for arbeidet og som et symbol for deres rettigheter. Dagen var kirkelig helligdag, og Pius XII innførte feiringen av St. Josef, den ydmyke tømmermannen, som en motvekt mot sosialistenes feiring av dagen. Pave Pius XII uttrykte håp om at festen for Josef ville understreke arbeidets verdighet, og at den ville gi en åndelig dimensjon til fagforeninger. Han ville at 1. mai skulle få en kristen innvielse og ikke mer være årsak til splid, hat og vold, men i stedet være en stadig tilbakevendende invitasjon til det moderne samfunn om å fullføre det som den sosiale freden ennå mangler.

Festen fikk navnet «Høytiden for Josef arbeideren, den salige Jomfru Marias ektemann, bekjenner og skytshelgen for arbeidende mennesker» og var en dobbel av første klasse. Navnet på latin var Solemnitas Sancti Joseph Opificis. Ordet Opifex = «arbeidsmann» ble gjerne oversatt med ordet «Arbeider», men egentlig menes det arbeidende, skapende menneske. I den norske messeboken hadde den også navnet «St. Josef, arbeideren».

Etter kalenderreformen i 1969 nedgraderte pave Paul VI (1963-78) dagen fra obligatorisk til valgfri minnedag. I den nye norske messeboken heter dagen nå «Den hellige Josef, håndverkeren». Dagen faller på den første i måneden mai, som er viet Jomfru Maria, og ved nedgraderingen ble 1. mai frigitt for nasjonale eller stedlige fromhetstradisjoner. Mariansk fromhet kan nå feire votivmesse for Maria, mange steder var hun feiret ved inngangen til Mariamåneden mai som Maidronning.