|
|
Festen Sancti Ioannis ante Portam Latinam eller «St. Johannes foran den latinske port» ble feiret til minne om en hendelse som Tertullian forteller om på slutten av 100-tallet.1
Apostelen og evangelisten Johannes ble i følge legenden ført til Roma av keiser Domitian (81-96) for å henrettes på en offentlig plass. Etter flere grusomme torturmetoder befalte keiseren at Johannes skulle kastes i en kjele med kokende olje, men oljen skal ha forvandlet seg til et forfriskende bad som ikke skadet ham det minste. En variant av legenden forteller videre at keiseren fikk henrettet ham med mer probate metoder, men dette stemmer ikke, siden evangelisten Johannes døde en naturlig død. En annen variant sier at beretningen om dette underet bredte seg fort, og Domitian ble så full av angst at han satte Johannes fri og forviste ham til Patmos.
De kristne forfatterne på 100- og 200-tallet forteller alle om den kristne tradisjonen som var universelt anerkjent og ikke betvilt av noen at evangelisten Johannes levde i Lilleasia de siste tiårene av det første århundret og ledet Kirken i den provinsen fra Efesos. Den hellige Justin Martyr refererer til «Johannes, en av Kristi apostler»2 som et vitne som hadde levd «sammen med oss», det vil si i Efesos. Den hellige Ireneus av Lyon snakker mange steder om apostelen Johannes og hans residens i Asia og erklærer eksplisitt at han hadde skrevet sitt evangelium i Efesos3 og at han hadde levd der inntil keiser Trajans regjeringstid (98-117).4 Med den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340)5 og andre er vi nødt til å plassere apostelens forvisning til Patmos i regjeringstiden til keiser Domitian (81-96). På Patmos skrev Johannes Åpenbaringsboken. Etter Domitians død vendte apostelen tilbake til Efesos under keiser Trajan, og der døde han en naturlig død rundt år 100 i høy alder.
Stedet for det mislykkede mordforsøket på Johannes var i følge tradisjonen ved byporten Porta Latina i den sørlige delen av den romerske bymuren. Dette fortelles i Martyrologium Romanum, som ble påbegynt på 600-tallet, da det allerede var en fest til minne om begivenheten. Festen for dette underet «ved den latinske port» nevnes første gang i pave Hadrian Is (772-95) sakramentarium, og trolig var dette egentlig vigselsfesten for Johanneskirken som ifølge tradisjonen var bygd på stedet.
Tradisjonen forteller at basilikaen St. Johannes ved Porta Latina ble bygd i pontifikatet til den hellige pave Gelasius I (492-96). Dette er bekreftet av at de eldste av taksteinene har avtrykk av et skattleggingsmerke fra keiser Theoderik (495-526).
På 700-tallet ble basilikaen restaurert av pave Hadrian I (772-95), og på slutten av 1100-tallet ble den re-konsekrert av pave Celestin III (1191-98). På 1500- og 1600-tallet ble interiøret barokkisert. I 1938 overtok rosminianerne basilikaen, og i 1940-41 fjernet disse de barokke detaljene og førte basilikaen tilbake til sin opprinnelige enkelhet.
Like innenfor Porta Latina ligger Tempietto di San Giovanni in Oleo (tempietto = lite kapell), som skal være bygd nøyaktig på stedet der oljegryten sto. Denne åttekantede kirken ble bygd i 1509 og ble trolig tegnet av Donato Bramante. Betydelige ombygninger ble senere foretatt, den første under pave Alexander VII (1655-67). I 1658 foretok den berømte arkitekten Francesco Borromini store ombygninger etter oppdrag fra kardinal Francesco Paolucci. Under pave Klemens XI (1700-21) ble det i 1719 gjort innvendige arbeider, men ingen endringer ble gjort utvendig.
Mange tror at det er en eldre kirke under den nåværende, trolig fra 400-tallet, viet til Evangelisten Johannes. Dette fordi legenden er gammel og fordi den nåværende kirken er sirkelformet, en vanlig byggemåte for en tidlig kirke, men i renessansen var dette uvanlig dersom man ikke kopierte en eldre bygning. Ingen utgravninger er foretatt, så dette er fortsatt et åpent spørsmål.
Minnet om dette underet «ved den latinske port» (ante Portam Latinam) ble feiret den 6. mai. Festen kunne også kalles «St. Johannes i oljen», som på italiensk: San Giovanni in Oleo, eller nederlandsk: Sinte Jan in der oli. Festen sto i Missale Nidrosiense fra 1519 som Semiduplex. Men legenden som festen bygger på, er apokryf, og den ble utelatt i den offisielle romerske kalenderen i 1960, da den hellige pave Johannes XXIII godkjente nye rubrikker for det romerske breviaret og missalet med noen endringer i kalenderen.
Presteskapets manglende kjennskap til latin i middelalderen illustreres ved at en engelsk prest tolket «St. John ante portam Latinam» til å bety at St Johannes ante = først, portam = brakte, Latinam = det latinske språk (til England).6