Den salige María Pilar Izquierdo Albero (1906-1945)

Den salige María Pilar Izquierdo Albero ble født den 27. juli 1906 i Zaragoza i Spania. Hun var den tredje av fem søsken i en beskjeden familie med få materielle goder, men rik på dyder. Foreldrene formidlet til datteren en ånd av medlidenhet, kjærlighet til de fattige og en øm hengivenhet til Vår Frue av Søylen (Maria del Pilar). Den 5. august, festen for den hellige Maria av Snøen (basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma), ble hun døpt i kirken María del Pilar, og det var også dette navnet hun fikk.

Allerede fra hun var liten hadde hun en sterk kjærlighet til Gud og de fattige. Mange ganger spiste hun mindre til lunsj og andre småting for å hjelpe de som var enda fattigere enn henne. Siden hun ikke hadde fått gå på skolen, kunne hun ikke skrive og knapt lese.

Snart fikk hun føle smerten på kroppen og skjønte lidelsens frelsende verdi. Som 12-åring fikk hun en mystisk sykdom som ingen lege klarte å diagnostisere. Etter å ha bodd fire år i Alfamén av helsemessige årsaker, vendte hun tilbake til Zaragoza, hvor hun begynte å arbeide på en skofabrikk. Der ble alle glade i henne for hennes enkelhet, naturlige sympati, godhet og arbeidsomhet.

Men Gud ville at hun skulle slå inn på en annen vei og lot henne trenge dypere inn i korsets mysterium. Da hun en dag i 1926 var på vei hjem fra arbeidet, falt hun av trikken og brakk bekkenbeinet. I 1927 gjorde et utbrudd av mange cyster at hun ble lam og blind. Deretter fulgte en Via Dolorosa på tolv år, hvor hun gikk mellom sykehuset i Zaragoza og det fattigslige loftet i Via Cerdan nr 24. Men til tross for alt ble dette stedet en oase og en åndelig skole av lys, fred og glede for de mange som besøkte henne, spesielt i de tre årene under den spanske borgerkrigen (1936-39).

I 1936 begynte María Pilar å snakke om «Jesu verk» som skulle komme i Kirken og gjenskape Guds liv på jorden gjennom karitativt arbeid. Hun hadde en dyp andakt til Marias uplettede unnfangelse, og den 8. desember 1939 ble hun på ekstraordinært vis helbredet fra den lammelsen som hadde tvunget henne til å holde sengen i mer enn ti år. Cystene forsvant også, og synet vendte straks tilbake. Sammen med en gruppe ungdommer flyttet hun til Madrid, hvor det allerede var godkjent en grunnleggelse ved navn «Misjonærer av Jesus og Maria». Men snart kom de opp i store vanskeligheter og biskopen trakk sin godkjennelse tilbake. De ble forbudt å utføre noe apostolat inntil 1942, da biskopen av Madrid ga dem sin kanoniske godkjennelse som den fromme unionen «Misjonærer av Jesus, Maria og Josef» (Misioneras de Jesús, Maria y José – MJMJ).

Etter to års fruktbart apostolat blant de fattige, barna og de syke i Madrids forsteder ønsket Gud at Maria Pilar igjen skulle slå inn på korsets vei. Cystene kom tilbake, og i tillegg til sykdommen kom de moralske lidelsene som Gud ofte bruker for å rense ånden til dem han ønsker skal nå perfeksjonens høyder. Hun ble utsatt for bakvaskelser og intriger, og flere unge som alltid hadde vært trofaste, forsvant. Situasjonen ble så vanskelig at Maria Pilar etter råd fra sin skriftefar i november 1944 måtte trekke seg fra sitt arbeid, og ni av hennes døtre fulgte henne.

Den 9. desember 1944 flyttet hun til San Sebastián, den siste biten av veien til Golgata. Under reisen, i en iskald natt og på en vei dekket av snø, brakk hun beinet i en trafikkulykke. En ondartet svulst ble oppdaget omtrent samtidig. Til tross for dødelige smerter ble ikke troens lys slokket, heller ikke den faste overbevisning om at hennes verk ville reise seg på nytt. Liggende på sengen i smerter sa hun til sine døtre at hun var lei seg for å forlate dem, siden hun elsket dem så høyt, men at hun ville være til større nytte for dem i himmelen og ville alltid være hos dem i arbeidet for de fattige og syke.

María Pilar døde den 27. august 1945 i Villa Puyo i San Sebastián, 39 år gammel. Døtrene stolte på sin Moders ord og holdt sammen under ledelse av p. Daniel Díez Garcia, som hadde hjulpet henne i hennes siste år. I 1947 kom de til Logroño og i 1948 godkjente biskop Fidel García Martínez verket kanonisk som en from union med navnet «Misjonsverket av Jesus og Maria» (Obra Misionera de Jesús y María – OMJM). I 1961 ble instituttet anerkjent som en bispedømmekongregasjon og i 1981 ble den en pavelig kongregasjon. I dag har de 220 søstre i 22 hun over hele Spania, Colombia, Ecuador, Venezuela, Italia og Mosambik.

Maria Pilars ry for hellighet vokste til et slikt punkt at biskop Francisco Álvarez Martínez av Calahorra y La Calzada-Logroño i 1983 åpnet hennes saligkåringssak på bispedømmenivå, hvor den pågikk til 1988. Den 18. desember 2000 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret den 4. november 2001 på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 27. august.