Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Skytshelgen for kveget

Den hellige Mamas (Mammas) ble født rundt 260 (eller rundt 255) i Gangra i det nåværende Tyrkia. Martyrologium Romanum sier han var sønn av de hellige Theodotus og Rufina, som døde i høy alder. Han var en from gjeter ved Caesarea i Kappadokia i Lilleasia. Han led martyrdøden i Caesarea rundt 275 eller rundt 270 under keiser Aurelian (270-75), femten år gammel. Dette forteller både den hellige Basilios den Store og den hellige Gregor av Nazianz. Han ble høyt æret i øst, men man vet ikke mer om ham. Den greske tradisjonen hevder at han ble steinet til døde mens han fortsatt var en ung gutt.

Senere vokste det frem merkelige legender om ham, som tilhører de gresk-romerske romantiske mytenes verden. Mange av fablene om ham, inkludert noen som er utledet av legendene om Orfeus, er et vanlig element i romersk kunst som temming av villdyrene. Mamas skal ha etterlatt «ulvene» fra byen for å leve blant de fredelige dyrene på landsbygda, hvor de levde av melk og honning.

Da han ble kastet for villdyrene i arenaen, behandlet dyrene ham som om han var deres gjeter og de hans sauer: «De lå ved hans føtter og viste sin respekt ved å bevege halen kjærlig». Da en «enorm løve» senere så hvor tunge hans lenker var, slikket den vennlig hans lemmer for å gi ham litt trøst. Da soldater ble sendt for å hente Mamas, plukket løven dem opp og slapp dem ved hans føtter. Men Mamas ba sin venn løven om å gå til hulen sin. Løven «gråt og hulket», men gjorde som den fikk beskjed om.

Hans minnedag er 17. august og hans navn står i Martyrologium Romanum. Katedralen i Langres i Frankrike er viet til ham: Saint-Mammès. Den er i besittelse av en av Mamas' armer samt hans hode. I den greske kirken æres han som skytshelgen for kveget. Grekerne feirer ham tre dager i året: 2. september samt 12. og 13. juli. Hans attributter er en løve, en trefork og en då.