Den salige Margareta ble født den 25. november 1567 i Wiener Neustadt. Hun var en erkehertuginne og tilhørte huset Habsburg. Hun var femte datter av keiser Maximilian II (1527-76) som var konge av Bøhmen og konge av Tyskland fra 1562, konge av Ungarn og Kroatia fra 1563 og tysk-romersk keiser fra 1564 til sin død.
Maximilians hustru var den salige Maria av Spania (1528-1603), som ble født den 21. juni 1528 i Madrid i Spania som datter av kong Karl V av Spania (1500-58) og tysk-romersk keiser (1519-56), og Isabella av Portugal (1503-39). Hun vokste hovedsakelig opp mellom Toledo og Valladolid sammen med hennes søsken Filip og Joanna. De bygde et sterkt familiebånd til tross for deres fars regelmessige fravær. Maria og hennes helbror Filip delte lignende sterke personlige meninger og politikk, som de beholdt hele livet.
Den 13. september 1548 giftet den tyveårige Maria seg med sin fetter, erkehertug Maximilian, som var et år eldre. Paret bodde først ved det spanske hoffet og fikk seksten barn i løpet av deres 28 år lange ekteskap. Av de seksten barna vokste ti opp, men bare fem av dem var i live da Maria døde i 1603: 1) Anna av Østerrike (1549-80), som giftet seg med sin onkel Filip II av Spania. 2) Rudolf II (1552-1612), som ble tysk-romersk keiser. 3) Erkehertug Ernest av Østerrike (1533-95), som tjente som guvernør for Nederlandene. 4) Den salige Elisabeth av Østerrike (1554-92), som giftet seg med kong Karl IX av Frankrike. 5) Matthias (1557-1619), tysk-romersk keiser. 6) Maximilian III (1558-1618), erkehertug av Østerrike, tjente som stormester for Den tyske orden og administrator av Preussen. 7) Albert VII (1559-1621), erkehertug av Østerrike, tjente som guvernør av Nederlandene. 8) Wenzel av Østerrike (1561-78), døde som syttenåring. 9) Den salige Margareta av Østerrike (1567-1633), ble nonne. 10) Eleonore av Østerrike (1568-80), døde som tolvåring.
Maria vendte tilbake til Spania i 1582, med den kommentaren at hun var svært lykkelig over å leve i «et land uten heretikere». Hun slo seg ned i klosteret Las Descalzas Reales i Madrid, hvor hun levde til sin død den 26. februar 1603. Hun var velynder for den kjente spanske komponisten Tomás Luis de Victoria, og den store rekviemmessen han skrev i 1603 for hennes begravelse, regnes blant de fineste og mest raffinerte av hans verker.
Maria utøvde noe innflytelse sammen med dronning Margareta, hustruen til kong Filip III av Spania. Margareta, søsteren til den fremtidige keiser Ferdinand II, var en av de tre kvinnene ved Filips hoff som kunne utøve betydelig innflytelse over kongen. Margareta ble regnet av samtidige å være ekstremt fromt – noen ganger overdrevent from, og alt for mye influert av Kirken, og «smart og veldig dyktig» i sin politiske opptreden, men «melankolsk» og ulykkelig over den innflytelsen som hertugen av Lerma over hennes mann ved hoffet. Margareta fortsatte å kjempe et kontinuerlig slag med Lerma om innflytelse inntil sin død i 1611. Filip hadde et «hengivent, nært forhold» til Margareta, og han ga henne enda mer oppmerksomhet etter at hun i 1605 fødte ham en sønn, også kalt Filip.
Erkehertuginne Margareta var kusine av Infanta Maria av Spania (1528-1603), eldste datter av keiser Karl V og Infanta Isabella av Portugal. Etter farens død i 1576 fulgte hun sin mor til Madrid, hvor hun ble nonne i klosteret Descalzas Reales i Madrid og senere klarisse i klosteret Santa Clara. Erkehertuginne Margareta døde den 5. juli 1633 i Madrid, 66 år gammel, og ble gravlagt i klosteret Santa Clara de las Descalzas Reales.
Hennes eldre salige søster Elisabeth av Østerrike, dronning av Frankrike, som døde den 22. januar 1592, har en egen biografi. De tre salige, mor og to døtre, har en felles minnedag på Margaretas dødsdato 5. juli.
Kilder: en.wikipedia.org, heiligen-3s.nl, Biographisches Lexikon des Kaiserthums Österreich (1861) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. juni 2014