| Kirken og klosteret i Wilten, postkort fra 1912 |
Den salige Markward (Marquard) ble født rundt år 1100 i Pruntrut (fr: Porrentruy) i den nåværende kantonen Jura i det nordvestre Sveits. Han trådte inn hos premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han skal ha vært en av Norberts første disipler i moderklosteret i Prémontré. Deretter ble han kannik i klosteret Mönchsrot i Rot ved elven Rot (Rot an der Rot) ved Memmingen i Oberschwaben i Baden-Württemberg i Sør-Tyskland.
Da biskop Reginbert av Brixen i Tirol rundt 1137 overdro det sekulære korherreklosteret i Wilten ved Innsbruck i Østerrike til premonstratenserordenen, ble Markward etter ønske av ordensgrunnleggeren Norbert av Xanten den første prior eller prost (ty: Propst) i Wilten. Dit dro han sammen med et lite antall kanniker og søstre fra Mönchsrot. Den 30. april 1138 mottok Markward fra pave Innocent II (1130-43) stadfestelsen av etableringen av Wilten som et premonstratenserkloster.
I sentrum for Markwards virke sto sjelesorg og nyevangelisering. Han døde den 6. mai 1142 i Wilten. Hans relikvier ble tatt opp fra sin opprinnelige grav i 1638 og har siden hvilt i et vakkert renessanseskrin bak høyalteret i klosterkirken Ss Laurentius og Stefan i Wilten i Innsbruck. Hans minnedag er dødsdagen 6. mai. Klosteret hadde sin blomstringstid på 1600- og 1700-tallet, og i denne perioden ble Markward æret som salig, ettersom det skjedde betydelige undre ved hans grav.