Den salige Mattias Willems (Matthias) ble født i 1595 i Drunen i provinsen Noord-Brabant i dagens Nederland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Tongerlo (fr: Tongerloo) i Westerlo ved Antwerpen (fr: Anvers) i Flandern i dagens Belgia.
Der avla han sine løfter den 18. april 1620. Etter å ha hjulpet prosten i klosteret Besloten-Hof i Herentals i provinsen Antwerpen og sognepresten av Diest i provinsen Vlaams-Brabant, vendte han i 1631 tilbake til klosteret som zirkator (en munk som overvåket overholdelsen av klosterdisiplinen) og novisemester. I 1625 ble han utnevnt til sogneprest av Mierlo, men allerede året etter måtte han gi opp denne oppgaven da en epidemi avfolket hans sogn.
Selv døde han den 4. august 1636, knapt 41 år gammel. Mattias æret Jomfru Maria svært høyt og oversatte boken Sabbatismum Marianum: Den Saterdagh van onse Lieve Vrouwe av Augustin Wichmans til nederlandsk. Da han selv ble rammet av en øyelidelse, skrev han en avhandling om de hellige forbedere ved øyesykdommer. Nekrologiet forteller at han hadde vært en god hyrde som ga sitt liv for sine får. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 4. august.