Den salige Matteus Paul (ty: Matthäus) ble født den 7. september 1618 i Morgenthal i Bøhmen. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Louka i Znojmo i det sørlige Morava i dagens Tsjekkia.
Der avla han sine løfter i 1637. Etter sin prestevielse i 1645 tok han i 1647 eksamen i filosofi og teologi ved universitetet i Salzburg i Østerrike. Deretter utnevnte hans abbed ham til prior i Louka og senere i klosteret St. Vincent i Breslau (nå Wroclaw i Polen). Abbeden der hadde bedt ham om å gjeninnføre disiplinen i huset. I 1655 deltok han på ordenens generalkapittel, og samme år ble han valgt til abbed i St. Vincent.
Matteus var en beskjeden mann som la mye vekt på liturgi, og han ville at kirken skulle være i en god tilstand og altrene betjent. Fremfor alt fremmet han den eukaristiske tilbedelse og hjalp biskopen av Breslau i hans omsorg for skolene og en kristen utdannelse.
Kort før sin død lot den gode ordensmannen seg julenatt 1672 bringe til kirken, som han hadde restaurert og utsmykket så praktfullt. Han ropte Domine, dilexi decorem domus tuae («Herre, jeg har elsket ditt hus' skjønnhet») og døde i tilbedelse foran eukaristien. Matteus etterlot seg teologiske avhandlinger og filosofiske skrifter etter Thomas Aquinas samt formaninger i manuskriptform. Hans 35 medbrødre gråt alle over ham. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 25. desember.