Den hellige Maughold av Isle of Man (d. ~498)

Skytshelgen for Isle of Man

Den hellige Maughold (Machalus, Machella, Macaille, Maguil, Maccul, Macull, Maghor, Machaoi, Mawgan, Macc Cuill; lat: Maccaldus) æres på øya Isle of Man i Irskesjøen, hvor karakteristiske topografiske trekk bæres hans navn. Han kalles for øyas fjerde (eller sjette) biskop. Charles O’Conor (1764-1828) skriver i Rerum Hibernicarum scriptores veteres: A.D. 471, Germano primo Mannias episcopo defuncto duo successores a S. Patricio ordinati sunt, Conindrus et Romulus, quibus postea successit Maccaldus. Vi kjenner ingen detaljer om hans liv, bare legender.

I biografien om den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig) heter det at Maughold var en blodtørstig sjørøver fra Druimm moccu Echach i provinsen Ulster i det nordlige Irland. Han plyndret reisende og hadde ikke noen respekt verken for denne misjonsbiskopen eller den Gud som han forkynte. Da Patrick var i Saul, la Maughold og hans gjeng planer for et komplott. En av røverne, Garban, skulle spille død, bli dekket av en kappe og ligge i veikanten. Når Patrick kom forbi, ville Maughold spørre ham om å be over den døde, og når han avdekket «liket», ville hele banden gå løs på ham.

Men komplottet gikk ikke etter planen. Da kappen ble løftet opp, var Garban virkelig død. Sjokket for røverne var så enormt at de falt på kne for den gode biskopen, bekjente sin skyld og tryglet ham om å hjelpe deres kamerat. Patrick ba over dem, og Garban ble brakt tilbake til livet. Biskopen ga dem ordre om å levere alt røvet gods tilbake til de rettmessige eierne.

Som bot for Maugholds tidligere ugjerninger forviste Patrick ham fra Irland og ba ham sette seg i en coracle [liten bred båt av vier trukket med skinn] uten årer og tjene Gud der fartøyet måtte bringe ham. En annen versjon sier at han satte seil for å unngå denne verdens fristelser. I begge versjonene drev han til øya Evonia (Man) utenfor kysten av Lancashire i England. Han ble påsatt en fotlenke og nøkkelen kastet i havet-

Tidligere hadde Patrick sendt sin nevø Germanus for å plante kristendommen på øya. Germanus ble etterfulgt av de hellige biskopene Rumilus og Conindrius, og Maughold ble mottatt av disse to misjonærene da han kom til øya. Legenden forteller at de tidligere samme dag hadde fanget en fisk som viste seg å ha en nøkkel i magen. Denne nøkkelen passet i Maugholds fotjern, slik at han ble fri fra dem. Biskopene tok ham inn i sitt hushold, og han ble deres tjener. De lærte ham å lese og skrive, og med tiden ble han viet til prest. Mens de to biskopene levde, synes Maughold å ha levd som eremitt på nordøstsiden av øya, i et fjellområde som nå er oppkalt etter ham, Saint Maughold.

Ved de to biskopenes død rundt 450 ble Maughold enstemmig valgt til biskop av folket på øya og fortsatte evangeliseringsarbeidet. Han blir svært anakronistisk tilskrevet oppdelingen av øya i sytten sogn. Han skal ha besøkt Skottland og Wales, men han satte aldri sine ben i Irland igjen.

Maughold skal ha blitt biskop i 489. Han døde rundt 498 og han ble gravlagt i den kirken som bærer hans navn. Hans minnedag er 27. april, men 28. desember nevnes også (samme dag som Rumilus og Conindrius). Maughold minnes i både britiske og irske kalendere. Han minnes i erkebispedømmet Liverpool. 15. november var på manx kjent som Laa'l Maghald geuree (Maugholds vinterfestdag) og 11. august som Laa'l Maghald toshee (Maugholds første festdag). Begge dager ble det holdt markeder i Maughold.

På en av de atten sognekirkegårdene på øya, finner man Saint Maughold’s well. Det svært klare vannet mottas i en stor steinkiste. De som søkte helbredelse for ulike sykdommer, spesielt forgiftning, setter seg i helgenens stol like overfor kilden og får et glass med vann fra kilden å drikke. Maugholds skrin var her inntil relikviene ble spredt under reformasjonen.

Man-krønikene, som ble skrevet av munkene ved klosteret Rushen på øya og nå er i British Museum, forteller at en viking en gang etter et slag i Ramsey planla å rane kirken, men den natten fikk han besøk av Maughold, som slo ham på brystet tre ganger med staven sin. Han døde av et hjerteanfall, og hans ledsagere skyndte seg å seile av gårde. Det gamle våpenskjoldet for Isle of Man viste en biskop som sto i en båt med en stjerne og en nøkkel over seg. Maughold er Isle of Mans fremste skytshelgen.

En kirke i Skottland er viet til ham i Castleton. William Worcestre (ca 1415-85) forteller at han kom fra Orknøyene og at hans skrin var på Isle of Man. Maughold er den lokale formen av hans navn på Man – på irsk kalles han MacCuill, Maguil eller Maccul. I den hellige Oengus’ martyrologium (Félire) beskrives han som «en kvist av gull, en enorm barre, den store biskop MacCaille», men dette synes nå å være en annen irsk helgen og biskop, den hellige Macaille av Croghan i grevskapet Offaly, som minnes den 25. april.

Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (IV), Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, celt-saints, isle-of-man.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. oktober 2011