Den hellige Maudetus av Bretagne (400/500-t?)

Den hellige Maudetus (eng: Mawes; fr: Mandé, Maw; bret: Maudez, Modez; lat: Mandetus) regnes både som irsk og bretonsk, og i tillegg har han satt spor etter seg i England. Maudetus ser ut til å være den eldste formen av hans navn, og det ble til Maudez på bretonsk. På grunn av den bretonske diftongreduksjonen har det blitt til det moderne Modez. Andre navneformer på ulike steder i Bretagne er Magutid, Maodez, Maudet, Maudé, Mautith, Mawdez, Mawdyt, Vaodez, Vawdez.

I likhet med andre irske helgener på 500-tallet har Maudetus en biografi med forbløffende elementer. Selv hans fødsel skal ha vært bemerkelsesverdig. Hans mor het Azenor og levde i Bretagne. En dag ble hun kastet i sjøen nær Brest med bare en tønne til båt. Der ble Maudetus født. Mor og barn var ombord i tønna i fem måneder før den ble skylt i land på kysten av Irland.

Mens Kildebert I (511-58) var konge i Frankerriket, bestemte Maudetus seg for å vende tilbake til sin mors land. På vei til Bretagne besøkte han Devon og Cornwall i Sørvest-England, og der forkynte han utendørs, og ved elven Fal overfor Falmouth grunnla han etter tradisjonen en fiskerlandsby som er oppkalt etter ham (St. Mawes eller St. Mawes-in-Roseland), selv om det er usikkert nøyaktig hvordan kapellet og kilden der kom til å få hans navn.

Deretter seilte han og hans ledsagere til Bretagne. Der gikk de i land på en øy like utenfor den franske kysten, hvor han viste sine praktiske ferdigheter ved å rense den for slanger og skadedyr ved å sette fyr på den tørre vegetasjonen. Mange kirker i regionen er viet til ham under hans bretonske navn Maudez, noe som vitner om hans innflytelse og dyktighet som misjonær. Skal man dømme etter antall kirkededikasjoner, var Maudetus den mest populære helgenen i Bretagne etter den hellige Ivo. En grunn til at Maudetus vendte tilbake til Bretagne, sies å ha vært for å unnslippe gulfeberen i Irland. Ironisk nok ble han senere berømt for sin evne til å helbrede mange slags sykdommer. Etter sin død ble den jorden som han var gravlagt under, ofte tatt og blandet med vann og brukt som medisin.

Dom Guy-Alexis Lobineau forteller i Vies des saints de Bretagne (Rennes 1725) at Maudetus først levde i klosteret i Tréguier før han trakk seg tilbake til en eneboercelle i Lanmaudez. Senere grunnla han en monastisk kommunitet på øya Île Saint-Maudez (Modez) nær Bréhat og kysten av Pays de Léon. Det fortelles at en dag ble den siste ilden på øya slukket ved et uhell. Ved lavvann sendte Maudetus en tjenestegutt over til fastlandet og bringe med seg en flamme tilbake. Men da gutten kom tilbake, kom tidevannet inn. Bølgene ble høyere og høyere og truet med å slokke flammen, men gutten sto på en klippe og ba til Maudetus, og oppdaget at klippen steg mirakuløst slik at den aldri sank under vannflaten. Da vannet sank igjen, ble flammen trygt fraktet til Saint-Maudez.

Maudetus døde i et ukjent år på 500-tallet på Île Saint-Maudez og hans minnedag er 18. november. En translasjonsfest ble feiret den 14. mai. Historien om Azenor som blir kastet i sjøen, fødte i en tønne og drev i land i Irland, fortelles også om den hellige Budoc. Han og Maudetus knyttes til hverandre i Cornwall og Bretagne av topografiske bevis; uten tvil var de misjonsmunker, trolig av walisisk opprinnelse, som dro til Cornwall og Bretagne, hvor de grunnla klostre og på en eller annen måte var tilknyttet Dol. Maudetus' navn opptrer i bretonske litanier fra 900-tallet. Maudetus' kult har alltid vært større i Bretagne enn i England eller Wales. Hans to middelalderske biografier som er bevart, er av liten historisk verdi.

Hans relikvier ble æret i Quimper, Tréguier, Lesneven og andre steder, spesielt Bourges, som hevdet at hans legeme var blitt overført dit under vikinginvasjonene på 900-tallet. Dom Guy-Alexis Lobineaus Vies des saints de Bretagne, som ble komplettert av abbé Tresvaux i en ny utgave av Lobineaus verk i 5 bind (1836-38), forteller at vikingene ødela området rundt Tréguier i 878, og at Maudetus' relikvier da ble fraktet bort fra Bretagne av munkene i klosteret og deponert i kirken i Bourges. Der ble relikviene værende til de ble ødelagt av kalvinistene.

På 1100-tallet skal Alain, greve av Penthièvre og Goëlo, ha fått tak i relikviene og gitt dem til klosteret i Beauport i bispedømmet Saint-Brieuc, som han hadde grunnlagt for premonstratenserne. Derfra ble de brakt til kirken i Plouézec, hvor de fortsatt befinner seg. Dom Lobineau og abbé Tresvaux forteller at det også var andre kirker som hadde hans relikvier, blant dem klosteret Paimpont i bispedømmet Saint-Malo. Den gamle katedralen i Tréguier hadde også en «temmelig betydelig porsjon».

Det fortelles ellers at Maudetus' relikvier ble flyttet til Paris på 900-tallet og at et lite kapell ble bygd i skogen i Vincennes for å oppbevare relikviene. Et lite kloster (priorat) ble snart bygd i nærheten og fikk navnet Saint-Mandé, og et dokument av 25. juni 1203 nevner det som underlagt abbediet Saint-Magloire. Det oppsto snart en landsby rundt klosteret med navnet Saint-Mandé, og dette navnet har den fortsatt i dag. I kapellet i skogen i Vincennes, som ble en filialkirke etter revolusjonen, oppbevares fortsatt et armbein av Saint-Maudez. Landsbyen Saint-Maudez (22980) bærer hans navn, og det finnes også andre steder, som Lanmodez og Guele-san-Maudez.