Den salige Maria Bartolomea Bagnesi (1514-1577) |
Den salige Maria Bartolomea Bagnesi ble født den 15. august 1514 i Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Hun ble gjerne kalt Marietta («lille Maria») fordi hun alltid var liten. Hun kom fra en adelig og velstående familie, men moren overså henne og hun ble plassert hos en fostermor. Hun forsømte barnet alvorlig, og hun var ofte sulten og kald, og dette led hun under resten av livet. Men hun protesterte aldri og var gald og sjarmerende, og hun var yndlingen til sin søster, som var dominikanernonne.
Nonnene gjorde henne til sin spesielle «maskot», og hun sprang uhindret rundt i klosteret og sang for søstrene fra tronen i refektoriet. To av hennes søstre hadde blitt nonner, og hun ønsket å gjøre det samme, men da hennes mor døde da Maria var 17 år, måtte hun ta ansvaret for husholdningen. Dette gjorde hun muntert og effektivt, men det syntes ikke som hun forsto at hun var ventet å gifte seg, og da hennes far fortalte henne at han hadde valgt ut en brudgom til henne, fikk hun sjokk og et fullstendig nervøst sammenbrudd. Hun besvimte og lå bevisstløs i flere dager, og deretter ble hun sengeliggende. Faren prøvde alle slags kvakksalvere, og uten protester gjennomgikk hun alle de merkelige og skremmende behandlingene de foreslo, men hun led mer av behandlingen enn hun noensinne hadde gjort av sykdommen. Hennes mystiske sykdommer angrep øynene, ørene, hode, mage og indre organer, og de forårsaket midlertidig blindhet og døvhet og hindret henne ofte i å spise og sove.
Som sengeliggende kunne hun naturligvis ikke bli nonne, men faren forsøkte å bedre hennes humør ved å få henne opptatt som tertiar i dominikanerordenen (Tertius Ordo Sancti Dominici – TOSD). En prest kom fra Santa Maria Novella og mottok henne i ordenen i 1544, men han fritok henne fra påbudet om å lese officiet på grunn av hennes tilstand. Da han kom tilbake neste år, avla hun løftene. Dette førte til en forbigående forbedring av helsen, og hun kunne komme seg ut av sengen og til og med gå litt. En stund kunne hun se og glede seg over byens skjønnhet, og hun besøkte kirken Santa Maria Novella, som hun var tilknyttet som dominikanertertiar. Men etter kort tid ble hun sengeliggende igjen, fikk astma, brysthinnebetennelse og en nyresykdom, og hun mottok den siste olje (sykesalvingens sakrament) åtte ganger.
Marias liv besto av nesten konstant lidelse, og legene fortsatte med eksperimenteringen hele hennes liv. Men hennes liv ble gjort lettere av ekstaser, som hun svært motvillig snakket om. Hun var en mystiker som noen ganger snakket med engler, helgener og djevler, og naboene mistenkte henne for å stå i forbindelse med djevelen. Hun protesterte og sa at «visst hadde hun sett ham, men han var ikke noen venn av henne», men det falt for døve ører og de fikk tillatelse til at det ble utført eksorsisme på henne. Hennes skriftefar forlot henne, redd for å bli innblandet. En annen prest som kom til henne, mest av nysgjerrighet, ble hos henne som skriftefar og veiledet henne i 22 år. På grunn av hennes hengivenhet til den hellige Bartolomeus tok hun navnet Bartolomea, og vanligvis brukte hun det navnet i stedet for familienavnet.
Mariettas lille rom ble en slags oratorium, og hennes apostolat blant de som besøkte henne, var ekstraordinært. Fiender ble forsonet, de sørgende trøstet, syndere omvendt og de syke helbredet. Hun hadde en usedvanlig beroligende effekt på dyr, og flere katter gjorde henne til objekt for sin hengivenhet. En av dem pleide å sove ved hennes føtter i sengen, og hvis hun ble syk i løpet av natten, gikk katten for å finne noen til å pleie henne. En gang da katten følte at Marietta ble forsømt, gikk den ut og hentet en stor ost til henne. I følge legenden så ikke kattene engang på sangfuglene som hun hadde i bur ved siden av sengen.
I sine siste år var Maria nesten konstant i ekstase. Kapellanen leste messe i hennes rom, og hun skriftet daglig. Hun diskuterte aldri De smertefulle mysterier, fordi hun ikke klarte det uten å gråte, men hun snakket ofte med stor glede og strålende ansikt om de gledefulle mysterier. En gang løftet hun seg i sengen i ekstase. Hun opprettholdt et nært vennskap med karmelittsøstrene ved Santa Maria degli Angeli (Santa Maria av Englene), som senere skulle bli velsignet med en annen mystiker, den hellige Maria Magdalena de'Pazzi (1566-1607). Karmelittene kunne ikke akseptere Maria som medlem på grunn av helsen, men de ønsket i det minste å ha henne etter hennes død.
Maria Bartolomea døde den 28. mai 1577 i Firenze etter 45 år som sengeliggende. Hennes legeme ble først båret av dominikanerbrødrene gjennom en stor menneskemengde til dominikanerkirken Santa Maria Novella, men ble så tvunget av gårde, som styrt av tilføyelsen i hennes siste testamente, til karmelittklosteret Santa Maria av Englene og gravlagt under høyalteret i klosterkirken. Flere år senere ble kisten overført til klostergangen, og da den ble åpnet, viste det seg at legemet fortsatt var helt og vakkert, som om det nettopp var gravlagt. Den lukkede kisten ble plassert i klosterets kapittelsal, hvor den tjente som en konstant inspirasjon for søstrene.
Av de mange mirakuløse helbredelsene som ble utført på Maria Bagnesis forbønn, skjedde med Maria Magdalena de'Pazzi. Den 16. juni 1584, da den 18-årige Maria Magdalena hadde tilbrakt 3 ½ smertefulle måneder på klosterets sykestue, ba hun om å bli båret til den ærverdige Maria Bartolomeas skrin for å ve om helbredelse. Hun ble umiddelbart frisk, og da hun besøkte skrinet senere på dagen, så hun Maria Bartolomea i et syn sammen med Kristus og hans mor. Hun ble saligkåret den 11. juli 1804 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hennes minnedag er dødsdagen 28. mai, men 27. mai nevnes også. I noen bøker står hun oppført som Bartolomea.
Hennes legeme, som har en farge som mørknet elfenben, er fortsatt intakt med ansiktstrekkene ganske distinkte. Hennes jordiske rester er kledd i dominikanernes hvite drakt, som er laget av utsøkt brokade, og ligger i et skrin av forsølvet bronse som bæres ab fire små marmorengler. I kapellet i Carmelo di Santa Maria Maddalena de'Pazzi hviler både Maria Bartolomea og Maria Magdalena de'Pazzi.