| Den salige Maria Candida Barba (1884-1949) |
Den salige Maria Candida ble født som Maria Barba den 16. januar 1884 i Catanzaro i Sør-Italia. Hun ble døpt tre dager senere. Hun var den tiende av tolv barn av dommeren Pietro Barba og adelskvinnen Giovanna Florena. Foreldrenes hjem var i Palermo på Sicilia i Italia, men farens arbeid som dommer i appellretten førte dem for en kort periode til Catanzaro, hvor Maria ble født. Den dypt religiøse familien vendte tilbake til Palermo i 1886, da Maria var to år gammel.
Fra Maria var femten år gammel, følte hun seg kalt til et religiøst liv, men hennes familie motsatte seg dette på det sterkeste. Hun måtte vente i tyve år før hun kunne oppfylle sitt kall. I alle disse årene med venting led hun innvendig, men hun viste en bemerkelsesverdig styrke og trofasthet mot sitt kall som var uvanlig hos en som var så ung. I denne tiden var hun styrket av en spesiell hengivenhet til eukaristien, hvor hun så mysteriet med Guds sakramentale nærvær i verden, det konkrete symbolet på hans uendelige kjærlighet til menneskeheten, og grunnen til vår tillit til hans løfter. Den 3. april 1894 mottok hun som tiåring sin første kommunion i kollegiet Giusino, hvor hun gikk på skolen.
Marias far døde den 21. juni 1904, og i september 1911 ble hennes 21-årige bror Paolo syk og døde. Den 13. november 1912 ble Maria fermet (konfirmert) av hjelpebiskop Bova av Palermo. Fra hennes første kommunion var hennes største glede å være i stand til å motta eukaristien. Fra da av var å bli forhindret fra å motta kommunionen, «et stort og smertefullt kors». Faktisk kunne hun etter sin mors død den 5. juni 1914 bare sjelden motta kommunionen, for ikke å krenke sine brødre som ikke tillot henne å gå ut på egen hånd. Hennes mor døde i 1915.
Den 16. april 1920 påbegynte hun novisiatet, og hun tok navnet Maria Candida av Eukaristien (Suor Maria Candida dell'Eucharistia). Hun tilbrakte mye tid i tilbedelse, spesielt hver torsdag, da hun var foran tabernaklet fra klokken elleve på formiddagen til midnatt. Eukaristien dominerte hele hennes åndelige liv, og det var eukaristien som ga henne styrke til å konsekrere seg som et offer til Gud den 1. november 1927.
Den 23. april 1924 avla sr. Candida sine evige løfter, og den 10. november 1924 ble hun valgt til priorinne. Dette embetet skulle hun komme til å ha frem til 1947, bortsett fra en kort periode. Hun var direkte ansvarlig for ordenens utbredelse på Sicilia, og hun foretok en ny grunnleggelse i Siracusa og hjalp til å sikre den mannelige ordensgrenens tilbakevendelse til øya. Den 28. september 1946 kom karmelittbrødre fra Venezia til Ragusa. På festen for Corpus Christi i Det hellige år 1933 begynte hun å skrive det som skulle bli hennes mesterverk med tittelen «Eukaristien».
Moder Maria Candida fikk i februar 1949 diagnosen leverkreft, og etter måneder med smertefulle lidelser døde hun den 12. juni 1949, 65 år gammel. Det var festen for Den hellige Treenighet. Hun ble gravlagt den 14. juni.
Informasjonsprosessen på bispedømmenivå for hennes saligkåring ble åpnet den 5. mars 1956 og varte til den 28. juni 1962. Den 18. desember 2000 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 14. april 2003 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Miraklet fant sted noen få timer etter Moder Candidas død. Nonnen Maria Margareta av det hellige Sakrament, som Moder Candida pleide i årevis som sykepleier, overga seg selv til den avdøde og ble straks kurert for et svært alvorlig sår på den høyre foten, som hun hadde lidd under i tyve år. Legene hadde diagnostisert såret som uhelbredelig. Maria Candida ble saligkåret av paven den 21. mars 2004 på Petersplassen i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 12. juni.